«Gud er død,» sa Nietszche – «den sterkeste overlever,» sa Charles Darwin. Hittil har Gud, eller i alle fall ideen om en gud, klart seg godt. Det som gjenstår er å forklare hvorfor.

Årets sannsynligvis mest ambisiøse forsøk står den amerikanske filosofen Daniel C. Dennett for. I boka «Breaking the Spell. Religion as a Natural Phenomenon» undersøker han religion som om det skulle være et hvilket som helst naturfenomen.

– På samme måte som musikk, krig, kjærlighet, sex eller humor, sier han til Klassekampen.

En parasitt...

En av forskerne Dennett er påvirket av, er biologen Richard Dawkins: I 1976 lanserte han begrepet meme, om ideer som overføres over generasjoner, og som finnes i ulike varianter. Som Dawkins tror Dennett at kulturelle fenomener, som religion, kan fungere litt som gener: De variasjonene av gudstro som er nyttigst, vil overleve.

Men meme-teorien er omstridt, og Dennett tar til orde for at religion må forstås som et resultat av komplekse prosesser. Dermed fremmer han flere mulige teorier med røtter i fagtradisjoner som historie, psykologi, sosiologi og biologi. Fordelen med meme-teorien er imidlertid at den gir grunnlag for å stille spørsmålet om hvem som drar nytte av menneskers religiøsitet.

En mulighet er for eksempel at religion fungerer som en parasitt gjør det i naturen. Og hvem drar nytte av det, spør Dennett: Jo, religionen selv. Som når bakterier nyses ut en nese og rett over i en annen, og bakterien dermed lever godt på menneskers forsvarssystemer, kan man tenke seg at religioner, så snart de har festet seg, kan fungere på liknende vis.

… eller søtsaker

En annen teori Dennett trekker fram, er slikkmunn-teorien: Mennesker liker søte ting fordi vi historisk har hatt behov for mye energi, men kroppen har ikke tilpasset seg dagens overflod av sukkerholdige produkter i store deler av verden. Søtsuget mennesket en gang dro fordel av, har blitt en ulempe. Men kunnskapen kan si oss noe om hva dagens overvektproblem bunner i.

Dermed spør Dennett: Finnes det et senter i hjernen som reagerer på religion slik vi reagerer på sukker?

Men filosofen er rask til å advare mot overforenklinger – det finnes jo ikke noe spesifikt sted i hjernen for sjokoladeis, minner han om.

Fra ritualer

Dennett prøver også å forklare hvordan og hvorfor religioner har utviklet seg fra naturreligioner uten personlig guddom til dagens monoteistiske systemer med troen i sentrum.

– Du viser til en lang rekke teorier for å forklare religion. Hvilke synes du er mest sannsynlige?

– Jeg sier ikke at noen av dem er bevist, men en av mine favoritter er ideen om at følsomheten vi har overfor ritualer, bunner i en genetisk utvikling satt sammen med en kulturell. De fleste kultreligioner hadde sjamaner, heksedoktorer eller liknende folk som sto for fortryllelser og helbredelser med urter og ritualer. De hadde funnet ut at ritualer er en fin måte å intensivere helbredelser på, fordi det gir en placebo-effekt. De som ikke var mottakelige for denne, bar på en ulempe, sier Dennett.

Han innrømmer at det kan høres fjernt ut, men peker på at menneskers toleranse eller intoleranse for laktose også henger sammen med en kombinasjon av genetisk og kulturell utvikling. I kulturer som frambringer meieriprodukter, tåler de fleste laktose.

– Så vi vet at det har vært en kulturell seleksjon og at det er det skapt en genetisk respons. Dette er et vakkert eksempel på fenomener vi nok kan finne mange flere av. Dette er min første kandidat, sier Dennett.

Hindre terror

I boka skriver han at en viktig målsetning for ham er å « [...] forstå hvordan og hvorfor religion inspirerer til sånn hengivelse, og finne ut hvordan vi skal hanskes med dem i det 21. århundre»

For uten kunnskap om religion, legges det til rette for giftige religionsvarianter, mener Dennett. Men tror han virkelig at vitenskap kan hindre fenomener som religiøst legitimert terrorisme og undertrykkelse?

– Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke skulle det. Religion har utviklet seg enormt de siste to århundrene og enda mer de siste 50 årene. Det mangler ikke på innflytelsesrike ledere som er ivrige etter endringer innen religionen. Det er bra, men de vil gjøre en bedre jobb om de er bedre informert og følger opp sine gode hensikter, sier han.

Leve og la dø

Fellestrekket ved dagens giftige religionsvarianter, er den unge generasjonens uvitenhet, hevder han.

– Om vi hadde utdannet skolebarn i religioners utvikling, historie, læresetninger og praksiser, ville de religionene som er levedyktig i en sånn sammenheng blomstre og andre visne, sier Dennett.

Tanken er inspirert av evolusjonslæren.

– Det er en parallell til at de fleste parasitter vi bærer på ikke er skadelige for oss. Vi skal ikke utrydde alle bakteriene, men vi skal oppmuntre evolusjonen slik at de minst giftige overlever, sier han.