Da Klassekampen gikk i trykken i går raste væpnede kamper mellom Fatah- og Hamas-styrker i Gaza. Minst tre var drept og minst tolv såret. Kampene er de verste mellom palestinere i Gaza på ti år, ifølge den israelske avisa Ha'aretz. Ledelsen i de to partiene krangler nå om hvem som har skylden for bruddet på våpenhvilen. Våpenhvileavtalen kom i stand mandag, etter harde kamper i helga som følge av president Mahmoud Abbas vedtak om å skrive ut nyvalg.

Somalisk situasjon

– Det er en dramatisk situasjon, skapt av flere forhold, sier Nils Butenschøn, forsker ved Senter for menneskerettigheter på Universitetet i Oslo. Han mener den økonomiske boikotten av de palestinske selvstyremyndighetene etter at Hamas tok over regjeringsmakten i mars er en viktig faktor.

– De vestlige landene har nektet å gi den demokratisk valgte Hamas-regjeringen mulighet til å vise at de kan styre det palestinske samfunnet, og innfri valgløftene om å rette opp korrupsjon og vanstyre som preget den forrige regjeringen.

Butenschøn peker på at palestinerne tradisjonelt har hatt veldig høye sperrer mot borgerkrig.

– Jeg tror fortsatt ikke at ledelsen verken i Fatah eller i Hamas ønsker krig seg imellom. Men det er svært mange grupper, organisasjoner, klansorganisasjoner på banen. På mange måter nærmer det seg en somalisk situasjon.

Vestens medansvar

– Vesten har i høy grad medansvar. USA og andre aktører har forsøkt å bygge opp Abbas som den man skal forholde seg til. Paradokset er at jo mer han bygges opp fra Vesten, jo svakere blir posisjonen hans i det i palestinske samfunnet, påpeker Butenschøn.

Han mener at hele den politiske prosessen også kompliseres av at palestinerne ikke har klart å bygge et felles grunnlag for de to store tradisjonene innen palestinsk politikk, nemlig den islamske og den sekulære.

Butenschøn mener det palestinske politiske livet lider både under mangel på et felles grunnlag, og en felles organisering for alle palestinere.

– De har ikke klart å reorganisere PLO ved å inkludere Hamas og Islamsk Jihad. De har ikke klart å få til en nasjonal fellesregjering. Samtidig er palestinerne i en ekstrem presset situasjon, under stadige angrep fra Israel, og i en stadig verre økonomisk krise.

Umulig?

– Finnes det noen mulighet til å snu situasjonen?

– Det er et åpent spørsmål. Jeg møtte nylig folk fra Gaza i Kairo, de var svært pessimistiske. Det er en tragisk situasjon, der Israel har oppnådd at man unngår å få en felles palestinsk aktør å forholde seg til.

– Er vedtaket om nyvalg et statskupp fra Abbas, slik Hamas hevder?

– Man kan vel ikke kalle det et statskupp, det finnes jo ingen palestinsk stat. Selv grunnloven er midlertidig. Men et nyvalg proklamert av Abbas er helt klart i strid med det lovmessige grunnlaget for hvordan valg skal avvikles. Og dersom det skal avholdes nyvalg på lovlig vis må i alle fall den lovgivende forsamlingen, PLC, godta det først. Det vil de ikke gjøre; der har Hamas flertall. Så jeg skjønner ikke hvordan det skal kunne gå til.

Butenschøn mener det fortsatt kan være mulig å få partene sammen igjen.

– Man kan også tenke seg etablering av en internasjonal styrke, i første rekke i Gaza, for å forsvare palestinerne mot Israel, og være en sikkerhetsramme rundt palestinsk prosess. Hamas er skeptisk til en slik løsning, men det er absolutt en idé som Norge burde følge opp.