Vi er i startgropa, sier Bjørn Tore Aarsvold i Østfold Transportarbeiderforening. Vi trenger penger og et politisk vedtak, men tanken er å få etablert bibliotektjenester for langtransportsjåfører på veikroer rundt om i kongeriket. Ideen kommer egentlig fra Sverige, hvor en lignende bibliotekordning allerede finnes – og er veldig populær blant sjåførene.

– Vi ønsker oss den samme modellen, og samarbeider med det svenske transportarbeiderforbundet, sier Aarsvold.

Det er det praktiske i det som er poenget, har Aarsvold forstått etter en samtale med en sjåfør. Sjåføren likte å høre på lydbøker når han kjørte, «men at det i jobben var veldig vanskelig å stoppe så mange steder med trailerne». Enklere da å finne bøkene på kroa. Låne dem og levere dem på kroa.

Aarsvold er leder for et pilotprosjekt på Hødalsmo kro, et knutepunkt over Haukeli, populær blant sjåførene.

– Vi håper at den kan bli det første biblioteket. Og så håper vi på fire, fem andre i tillegg.

– Det er først og fremst snakk om lydbøker?

– Det blir vanskelig å kjøre ellers. Men ytterligere tilbud er ikke utenkelig. Det blir jo fort en del dødtid på veien. Og sjåførene skal til køys som alle andre.

Neste år

– Er utvalget i lydbøker godt nok, synes du?

– Ja, jeg oppfatter det sånn at det aller meste kommer i lydbok nå om dagen. Alt mulig fra radioteatret, til krim, til skjønnlitteratur, til historie. Språkkurs er også en mulighet. Jeg var nettopp på Håby gård like nord for Uddevalla, et trailerstopp også for norske sjåfører, og ga dem 22 norske titler å råde over.

– Har du hørt på noen av dem?

– Nei, for mye arbeid. Men det kommer. Vi vet det er en høy andel av lese- og skrivevansker blant medlemmene, og for dem åpner det seg en hel ny verden i møte med lydbøkene. Jeg har snakket med flere sjåfører som har benyttet seg av det svenske tilbudet, og de skriker etter bøker på norsk.

– Hvordan ser du for deg gangen i det?

– Jeg håper at mye skal være klart i løpet av neste år. Hvor fort avhenger – som alltid – av myndighetene. Vi må få midlene på plass slik at bibliotekene i de aktuelle områdene kan stå for driften. Hvordan vi skal jobbe politisk er foreløpig litt uklart, da det vel går på tvers av et par departementer, men det som er helt klart er at sjåførene er interessert og likeledes de som driver Høydalsmo kro. Så får vi se.

Bøker?

Vi stikker en tur til container-parken i Bjørvika i Oslo for å høre med gutta hva de syns om lydbøker på kroa. Vi sier bibliotek, og sekretariatet tenker først på bøker med permer og sidetall.

– Bøker? Gutta vet ikke hvordan ei bok ser ut?

– Det er snakk om lydbøker …

– Aah, det blir jo noe annet. Lydbøker. Ja, det blir bedre, det går kanskje an.

Vi blir stående og vente på at biler skal komme inn. Kjell Arild Sørlie svinger inn på plassen. Han kjører stort sett lastebil i byen, sier han, så for hans del er ikke et bibliotektilbud på kroene rundt om så veldig aktuelt.

Blink

– Men broren min, Kent Erik, kjører langtransport, og han liker lydbøker! Den siste han hørte på var den store som det ble film av. Hva heter den? Den gikk nå nylig. Jeg har den i vogna et sted, men kommer ikke på …

– «Da Vinci-koden»?

– Ja! Den var det. Den hørte han på tur-retur Jonköping. Åtti mil! Og enda var den ikke ferdig!

Sørlie gliser.

– Så det virker midt i blinken med lydbøker, ja.

Et par andre sjåfører er litt mer sky, blikket slått ned, mumler litt det samme, lydbøker høres ikke så dumt ut. Bøker kan vi få passe billig, men lydbøker kan kanskje være noe. Så forsvinner de inn på kontoret på brakka.