Utenriksminister Condoleezza Rice ser ingen grunn til at USA skal rådføre seg med verken Iran eller Syria om krigen i Irak, slik kommisjonen som har evaluert Irak-krigen, Iraq Study Group, anbefaler.

– Dersom de har en interesse av å stabilisere Irak, vil de gjøre det uansett, sier Rice til Washington Post.

Hun vil verken ofre Libanons suverenitet eller la Teheran skaffe seg atomvåpen for å få fred i Irak, og bekrefter at Bush-administrasjonen ikke vil endre noen av sine langsiktige mål når president George W. Bush legger fram sin vurdering av Irak-politikken, trolig på nyåret.

Ifølge Rice er Bush-administrasjonens mål for de neste to årene å hjelpe irakerne i å marginalisere ekstremistene, og å skape et moderat sentrum som kan holde landet sammen. Det innebærer visse kursjusteringer, både med hensyn til den politiske ledelsen i Bagdad og på det militære området.

Men det blir ikke snakk om å trekke tilbake kampstyrkene på 65.000 mann i løpet av 16 måneder, som var et av Iraq Study Groups andre forslag. Arizona-senatoren John McCain foreslår i stedet å øke den amerikanske okkupasjonsstyrken.

Fiktiv slagkraft

Den militære ledelsen har avvist Iraq Study Groups rapport. Situasjonen på bakken er dessuten langt verre enn det Pentagon og Bagdad-regjeringen vil innrømme. Pentagon hevder at over 100 irakiske enheter er stridsdyktige. Dette er høyst tvilsomt. En rapport fra tankesmia Center for Strategic International Studies (CSIS) i Washington, som ble lagt fram i slutten av november, avfeier Pentagons tall som ønsketenkning fra general George Caseys side. Casey er øverstkommanderende for okkupasjonsstyrkene.

Det virkelige tallet er snarere mindre enn en tredel, mener militæranalytikeren Anthony Cordesman i CSIS. Iraks hær og politistyrke omfatter angivelig 165.000 mann, men det råder stor tvil om styrkenes slagkraft.

De er korrupte, upålitelige og infiltrert, både av sekteriske krefter tilknyttet ulike deler av Bagdad-regimet og motstandsbevegelsen, og de slåss ut fra samme mål. Det gjør at hæren er langt unna å være den institusjonen som binder landet sammen.

Rådgivere

Den tverrpolitiske kommisjonen foreslår å øke antallet militære rådgivere fra 4000 til 20.000 underoffiserer, og å la dem inngå i de irakiske enhetene, helt ned til kompaninivå. Det er dobbelt så mange som i planene Pentagon begynte på i oktober.

I dag er det 10–15 amerikanske rådgivere i de irakiske bataljonene på rundt 500 mann, men Pentagon innrømmer i sine rapporter at dette ikke har fungert.

Forslaget fra kommisjonen er fullstendig urealistisk i løpet av ett år, sier general Jack Keane, tidligere visehærsjef, til National Public Radio. Særlig om det sammenfaller med en tilbaketrekking av USAs 15 kampbrigader på 65.000, vel halvparten av dagens okkupasjonsstyrke på 140.000 mann.

USA har maktet å begrense tapene ved å holde store deler av styrken i garnisonene. Tapstallene steg umiddelbart da flere ble sendt ut på patrulje i Bagdads gater. Å øke antallet underoffiserer og flytte dem fra de eksisterende kampenhetene til rådgivere for mindre irakiske enheter, vil gjøre dem «sårbare for kidnappinger, især om den irakiske hærenheten opererer alene og ikke sammen med koalisjonsstyrkene», mener Keane.

Flere styrker?

Pentagon er i dag okkupert av folk som var underoffiserer under Vietnamkrigen og som er like overbevist som «Rambo» om at krigen kunne ha vært vunnet militært om det ikke hadde vært for politikerne og for «vietnamiseringen» av krigen. Reaksjonene på den nye rapporten er som Keane uttrykker det:

– De har allerede avgjort for seg selv at slaget om Irak er tapt. Vi skal ut av Irak uten å tape ansikt, sier generalen til radioen.

Den militære kritikken mot forsvarsminister Donald Rumsfeld var at han ikke satte inn nok styrker etter at Bagdad falt, og da det viste seg at Bush-administrasjonen hadde latt seg forlede av sine irakiske medløpere. For ett år siden lovet Bush å redusere styrken fra 140.000 til 90.000 mann.

I midten av november fortalte Sentralkommandoens øverstkommanderende John Abizaid at fem brigader på i alt 20.000 mann står parat til å bli satt inn i Irak – men ikke i lenger enn i seks måneder. Siden har Abizaid presisert at det skal «forstås som en hypotese».

– Løsningen av den sekteriske konflikten i Irak er ikke bare militær. Det handler primært om regjeringens udugelighet, sier Abizaid til Information.

I mellomtida forlenger hæren tjenesten for soldatene, til stadig større protester fra soldatene og deres familier.

– Sannheten er at 20.000 eller 50.000 flere soldater ville være en dråpe i havet. Det må en styrke på flere hundretusener til for å gjenopprette orden og sikkerhet, mener militæranalytiker Gordon Adams, professor ved George Washington-universitetet.

Å gjeninnføre verneplikten er for seint og dessuten politisk umulig. Og bare 23 prosent av amerikanerne mener at Bush håndterer krigen bra, viser en fersk meningsmåling fra NBC/Wall Street Journal.