Det var en ikke helt ubetydelig symbolsk handling det finske parlamentet gjennomførte da det tidligere denne måneden, med stort flertall, godkjente EU-grunnloven, på tross av motstand fra et flertall av finnene.

Den finske ratifikasjonen kom selv om grunnloven i praksis ligger nedfryst etter å ha blitt avvist gjennom to påfølgende folkeavstemninger i Frankrike og Nederland i månedsskiftet mai/juni 2005. At landet likevel ratifiserte den ble fra finsk hold begrunnet med at grunnlovsteksten var et godt grunnlag for videre forhandlinger.

EU-grunnloven er et viktig tema på det halvårlige EU-toppmøtet som åpnet i Brussel i går ettermiddag, et toppmøte som ledes av nettopp Finland.

Skriftestol

I forkant av toppmøtet har Finlands statsminister Matti Vanhanen, som har ledet EU-formannskapet det siste halve året, gjennomført en såkalt «skriftestol-prosedyre» med de forskjellige EU-landene. Kort fortalt har den finske statsministeren hatt samtaler med representanter for de enkelte EU-landene for å kartlegge holdningene til hva som bør skje med grunnloven. Under toppmøtet skal Vanhanen legge fram resultatet av bekjennelsene han har hentet inn.

I tillegg til dette er det ventet at Tysklands kansler Angela Merkel vil presentere sine planer for å gjenopplive forhandlingene om grunnloven, når Tyskland det kommende halvåret innehar EU-formannskapet. Merkel har tidligere gjort det klart at Tyskland vil bruke formannskapsperioden nettopp på å få gjenopptatt forhandlingene.

Tidligere denne måneden ble det kjent at Merkel har pekt ut to representanter som de to første månedene av året skal reise rundt i EU-landene for å diskutere grunnloven med de forskjellige regjeringene. Deretter skal det blant annet legges fram en plan for når og hvordan grunnloven kan bli ratifisert.

Går det etter planen kan en ny grunnlov – med ett nytt navn, og noe forkortet – bli vedtatt på et toppmøte under det portugisiske formannskapet andre halvdel av 2007. Målet er at grunnloven skal kunne tre i kraft før valget til nytt EU-parlament i 2009. Etter planen skal forhandlingene kunne skje mellom EU-landenes regjeringer, uten at institusjonene i Brussel blir involvert. Med den raske ratifiseringen kan nye folkeavstemninger raskt bli utelukket. Merkel tar med andre ord grunnloven i egne hender.

Utvidelse

Det største punktet på toppmøtet er ventet å bli viet til en ny runde om utvidelsen av EU. Dette punktet omhandler formelt ikke EU-grunnloven, men den omstridte grunnloven kan raskt bli et tema.

Romania og Bulgaria vil bli ønsket velkommen som EU-medlemmer fra nyttår, da EU blir utvidet til 27 land. Deretter kan døra bli foreløpig lukket for nye EU-land. Ifølge en foreløpig konklusjon før toppmøtet kan land som Tyrkia, som allerede er i forhandlinger om medlemskap, bli møtt med hardere krav for å bli med i EU. Ifølge den foreløpige konklusjonen vil Tyrkia, i tillegg landene i det vestlige Balkan, være velkommen som medlemmer først når de er klare for det, og om EU er klare for å ta imot dem.

Diskusjonen handler med andre ord ikke bare om de enkelte landene oppfyller kravene fra EU, men om hvor mange land EU kan håndtere. Under det forrige EU-toppmøtet i juni, fikk EU-kommisjonen i oppgave fra EUs stats- og regjeringsledere å vurdere EUs kapasitet for å ta imot flere medlemsland. Kommisjonen understreker i sin konklusjon blant annet at den mener det er nødvendig med en institusjonell reform før ytterligere utvidelse, hvilket også har blitt brukt som argument for grunnloven.

Vetorett

Et annet punkt som står sentralt på toppmøtet er EUs justis- og politisamarbeid. EU-kommisjonen har lenge tatt til orde for å fjerne siste rest av medlemslandenes vetorett på området. Selv om den finske statsministeren bruker toppmøtet til å følge opp kravet om flere flertallsavgjørelser, kan forslaget raskt bli skutt ned av andre på toppmøtet.

Et møte mellom EUs justisministere i den finske byen Tampere i september, konkluderte med at vetoretten på området ikke blir fjernet med det første. Også her lurer diskusjonen om EU-grunnloven i bakgrunnen: Også blant de landene som ønsker å fjerne vetoretten er det skepsis mot å fjerne denne nå, på grunn av arbeidet med grunnloven.

De siste årene har vetoretten blitt fjernet på en rekke områder, og det er mulig med ytterligere begrensninger av denne retten også gjennom dagens traktater. Med EU-grunnloven ville imidlertid vetoretten automatisk blitt fjernet på området. For et land som Tyskland, som er tilhenger av å fjerne vetoretten, men samtidig ønsker å få fortgang i forhandlingene om EU-grunnloven, argumenteres det med at det ikke er lurt å begynne å ta ting ut av grunnlovsteksten.