Blant de ansatte i Språkrådet hersker det nå utstrakt misnøye med den faglige ledelsen av rådet.

Misnøyen skyldes dels den såkalte «nordmann»-striden: Etter flere oppslag i mediene måtte direktør Sylfest Lomheim til slutt beklage innholdet i en e-post fra en av rådgiverne i Språkrådet til ukeavisa Ny Tid 27. oktober, der det ble gitt inntrykk av at ordet «nordmann» etter rådets syn burde forstås som «etnisk norsk». E-posten ble av mange oppfattet som diskriminerende.

De ansatte har også ønsket en egen fagsjef til Språkrådet som kan være mer til stede i det daglige arbeidet i rådet. I dag er direktør Sylfest Lomheim eneste leder for rådets faglige sekretariat. Men onsdag sa styret i Språkrådet nei til de ansattes forespørsel.

– Det er et sterkt ønske i sekretariatet om at Lomheim bør være mer nærværende. Det er et nokså samstemt ønske her på huset med bedre faglig ledelse, sier styrerepresentant for de de ansatte, Ola Breivega, til Klassekampen.

Ble overhørt

Etter at innholdet i e-posten fra Språkrådet til Ny Tid ble kjent, tok det flere uker før beklagelsen til Lomheim kom. Ifølge Breivega var de ansatte ikke fornøyd med situasjonen som oppsto.

– Mange av rådgiverne i sekretariatet ønsket at Språkrådet burde korrigere oppfatningen som hadde festet seg av hva som var rådets definisjon, vi kunne ikke gå god for den.

Breivega forklarer at nynorsk- og bokmålsordbøkene – som Språkrådet er medutgiver av – har en såkalt «svak» definisjonen av «nordmann», som betyr at den er åpen for tolkning.

– I eposten sto det også noe vi ikke hadde blitt bedt om å mene noe om: om det er mulig å bli etnisk nordmann eller ei, utdyper Breivega.

Men Lomheim fulgte ikke de ansattes oppfordring; først da styret etter å ha behandlet saken ville at rådet skulle beklage eposten, ble dette gjort.

– Hvorfor rettet Lomheim seg etter styret, og ikke sekretariatet?

– Styret er et maktorgan, det er ikke sekretariatet.

– Mener dere som ansatte at Lomheim har for mye makt i forhold til sekretariatet?

– Dette er ingen maktkamp – som direktør er han øverste leder for Språkrådet, og det er ikke noe problem. Men de ansatte etterlyser bedre faglig ledelse, fastere planer for arbeidet og bedre personalpolitikk. Det betyr at Lomheim må trappe ned på gjøremål utenfor Språkrådet. Direktøren gjør en god jobb med å profilere Språkrådet eksternt, men det blir for lite tid til faglig ledelse.

Ønsket seg fagsjef

Språkrådet er nå midt oppe i en omorganiseringsprosess: Organisasjonen får fire nye fagråd, som det har tatt hele to år å få på plass. Rådene skal være Språkrådets «tentakler ut til samfunnet», men i arbeidet med organisasjonsstrukturen har de ansatte ønsket seg en ny faglig leder som kunne avlaste Lomheim i det faglige arbeidet – dette avviste styreflertallet altså onsdag.

Styret valgte i stedet å gå inn for å opprette faggrupper med ansatte fra sekretariatet, som skal pleie samarbeidet med fagrådene.

– Hva ønsket dere av en fagsjef?

– Koordinering av det faglige arbeidet, avgjørelser om hvor store ressurser som skal settes inn, prioritering av faglige utfordringer og hvordan jobber vi best i forhold til det samfunnet venter av oss. Det er mange ansatte som er redd for at det ikke blir noe bedre faglig ledelse med den modellen det nå er lagt opp til, sier Breivega.

Reagerte på modellen

Helge Dyvik er professor i allmenn språkvitenskap i Bergen og skal lede det nye fagrådet for normering og språkobservasjon. Han sier til Klassekampen at han har reagert på at det har tatt så lang tid som to år før fagrådene kom på plass:

– Foreløpig har Språkrådet arbeidet med å konstituere seg og hatt en direktør som har stått for all kontakt utad. Jeg har antatt at det har vært en midlertidig tilstand. Jeg var forbauset over måten det ble grepet an på til å begynne med fra departementets side, for jeg synes det var pussig å overlate ansvaret så til de grader til én person. Tanken var formodentlig at man trengte en person som var vant til å henvende seg til publikum gjennom mediene, sier Dyvik, som presiserer at det er organisasjonsmodellen – ikke Lomheim som person – han er kritisk til.

– Vil fagrådene bli en ny maktfaktor?

– Det vil vise seg. Vedtektene tyder på at rådene ikke er tiltenkt en svært selvstendig rolle, men dette tror jeg uansett er noe som må finne sin form etter hvert.

– Er det behov for at Språkrådet får inn en annen instans enn styret og direktøren som har makt?

– Det er klart at det er ønskelig at man har en bred faglig kompetanse og at denne har innflytelse, særlig fordi fagrådene vil ivareta kontakt med relevante sektorer i samfunnet som mediene, forlag, ordboksredaksjoner og universiteter.