Med utenriksminister Jonas Gahr Støre på vei inn for samtaler om utviklingen i Afghanistan med Pakistans president Pervez Musharraf i hovedsaden Islamabad, har Afghanistans president Hamid Karzai kommet med sitt hittil krasseste angrep på den pakistanske statslederen. I Kandahar anklaget Karzai Pakistan ikke bare for å stå bak Taliban, han gikk også langt i å hevde at Islamabad i virkeligheten er Taliban.

– Problemet er ikke Taliban. Vi ser det ikke slik. Problemet er Pakistan, sa Karzai på spørsmål om å forhandle med Taliban og en annen sentral motstandsleder, islamisten Gulbuddin Hekmatyar fra Hezb-i-Islami, ifølge Financial Times.

Hekmatyar var en av de sju ledende partilederne i den pakistanske grensebyen Peshawar under kampen mot Sovjets okkupasjon.

– Dersom vi løser vanskelighetene med Pakistan, vil spørsmålet om Taliban forsvinne automatisk. Så snakker vi med Taliban? Ja, det gjør vi. Vi snakker med Pakistan, sa Karzai etter et møte med Policy Action Group, krigskabinettet av Nato-generaler, ambassadører og afghanske regjeringsrepresentanter.

– Den pakistanske staten støttet Taliban, så vi antar at om det fins noe Taliban, så blir de fortsatt støttet av et statlig element, sa Karzai, ifølge Financial Times.

Angrepet kommer knapt en uke etter at Pakistans utenriksminister Khurshid Mehmood Kasuri, som er vert for Gahr Støre, besøkte Kabul for å drøfte mulighetene for et møte mellom eldrerådene blant klanene som lever på begge sider av grensa.

Overrasket Nato

Karzais utlegninger er i tråd med de underliggende anklagene fra USA mot Pakistan, selv om myndighetene i Washington av taktiske hensyn er forsiktigere med å legge ansvaret direkte på Musharraf. Stemningen ble ikle lettere da utenriksminister Kasuri i forkant av Nato-toppmøtet i Riga i slutten av november sjokkerte med å be Nato-landene innse at Taliban vinner krigen i Sør-Afghanistan – og at det må dannes en ny afghanske koalisjonsregjering.

Natos øverstkommanderende i Afghanistan, general David Richards, og Nederlands ambassadør Daan Everts hadde da tilbrakt fem dager i Islamabad for å overtale pakistanske myndigheter til å gjøre mer i kampen mot Taliban i grenseområdene. Der bor det om lag tre millioner mennesker, i hovedsak pashtunere – som Taliban har forankring blant, baluchere og sjiamuslimske hazaraer med klansfeller på begge sider av grensa.

Grenseområdene

Natos øverstkommanderende, general James Jones, hevder at Talibans hovedkvarter ligger i Quetta i Baluchistan-provinsen i Vest-Pakistan. USA og Nato hevder at Talibans økte slagkraft skyldes våpenhvileavtalene som pakistanske myndigheter har inngått med islamistene i to av de sju grenseprovinsene mot Afghanistan (Føderalt administrerte stammeområder, FATA): i Sør-Waziristan i 2004 og 5. september i år i Nord-Waziristan, om ingen militær aktivitet og utlevering av utenlandske hellige krigere, såkalte jihadis..

Dette var også påstanden i en rapport som ble lagt fram for Kongressen i Washington i begynnelsen av november, og på mandag fulgte analyseinstituttet International Crisis Group (ICG) i Brussel opp med sin rapport «Pakistan's Tribal Areas: Appeasing Militants».

Bedre med valg?

ICG-rapporten skriver at «bruken av makt, økonomisk blokade og forhandlinger i Waziristan har hatt lite framgang når det gjelder å presse lokale militante til å stanse støtten til Taliban og deres allierte, inkludert al-Qa'ida-sympatisører». Det skinner gjennom at ICGs underliggende anliggende er demokratiske valg i Pakistan i 2007.

Samina Ahmad, landdirektør fro ICG i Pakistan, serverer den høyst tvilsomme påstanden om at «[H]adde det vært en valgt sivil regjering, uansett hvor uskikket, ville den breiere politikken i FATA blitt håndtert annerledes».

Påstanden undervurderer rollen til militæretterretningen Inter-Services Intelligence (ISI) og politiske erfaringer som at det var innenriksministeren under statsminister Benazir Bhutto, Nasrullah Babar, som startet oppbyggingen av Taliban, slik det blir stadfestet i et utenriksdepartements-memo i USA fra 5. desember 1994.

Indre problemer

Flere militæranalytikere mener at opptrapping i Sør-Afghanistan har skjedd «innenfra», ikke fra de pakistanske grensetraktene, og at utviklingen i de sju grenseprovinsene har sin egen dynamikk, med skjerpede motsetninger mellom de tradisjonelle klanstrukturene og en ny generasjon av islamister som anser at Musharraf deltar i USAs «krig mot terrorisme» – eller islam.

En nylig utgitt FN-rapport knytter opptrappingen til narkotikavirksomheten i Sør-Afghanistan. Karzai rettet i Kandahar en advarende pekefinger mot Nato, og påpekte at drap på sivile undergraver støtten til regjeringen og «gjør folk sinte».

Taliban har avvist å delta i lokale jirgha (råd) så lenge Nato okkuperer Afghanistan.