Velferden

Torsdag 14. desember, 2006
- Norges offentlige utgifter vokser raskere enn i Sverige, viser en utregning ukebrevet Mandag Morgen har gjennomført. Norge bruker 168.000 kroner per innbygger, mot 147.000 kroner i Sverige. Det er en gledelig utvikling. Det er likevel alarmerende – forutsatt at tallene er sammenlignbare – at Norge bruker 60 prosent mer per innbygger på helse enn Sverige, uten at det er dokumentert at vi har et helsevesen som er tilsvarende bedre. Tall fra WHO viser også at Sverige skårer bedre på flere helseindikatorer.
- Professor Tor Iversen ved Institutt for helseøkonomi ved Universitetet i Oslo sier til Klassekampen at en årsak kan være at vår geografi gjør det dyrere å drive helsevesen. Det er likevel et paradoks når vi vet at utgiftsnivået var det samme i Sverige og Norge i 1994 – og det er ingen grunn til å tro norsk helsevesen var betydelig dårligere enn det svenske da. En viktig årsak til kostnadseksplosjonen er sannsynligvis den norske sykehusreformen, som er blitt en kostbar politisk flopp. En annen interessant side ved Mandag Morgens tall er at Sverige bruker mer på langsiktige investeringer og utdanning enn Norge. Sverige bevilger for eksempel nærmere 5000 kroner per innbygger til universiteter og høyskoler, nesten tusen kroner mer enn oss.
- Ukontrollert vekst i statens utgifter er ikke bare en sak for den liberalistiske høyresida. Det er i enda større grad en sak for venstresida og arbeiderbevegelsen, som er opptatt av å opprettholde en velferdsstat der alle har rett til grunnleggende ytelser som pensjon, utdanning og barnetrygd. Liberalister vil gjøre helse og utdanning til et privat ansvar, noe som vil skjerpe klassedelingen dramatisk. Samtidig er det enkelte i den andre enden av den politiske skalaen som snakker om at velferdsytelsene må målrettes mot de «som trenger det mest». En allianse av høyreliberalister og velmenende venstreliberalere kan derfor i en situasjon med eksplosiv vekst i helse- og trygdeutgiftene drive fram et politisk flertall for en nedbygging av velferdsstaten. Derfor er kostnadsstrukturen i offentlig sektor et avgjørende politisk spørsmål for venstresida og arbeiderbevegelsen.










