Sanksjoner
- Den tyske filmen «De andres liv» – Das Leben der Anderen – har gått sin seiersgang på tyske kinoer, og ble tidligere denne måneden tildelt prisen for beste film under European Film Awards i Warszawa. Regisssøren Floran Henckel von Donnersmarck vant prisen for beste manus, mens Ulrich Mühe, i rollen som Stasi-offiseren Gerd Wiesler, ble belønnet med prisen for beste mannlige skuespiller. Tidligere har filmen fått hele sju tyske Oscar. «De andres liv» handler om overvåkingen og brutaliteten i det tidligere DDR-regimet, men også om hvordan en puritansk og rakrygget tilhenger av regimet viser stort personlig mot ved å gå mot strømmen og svikte sine oppdragsgivere. Dramaet fanger opp den paranoide atmosfæren som rådet i DDR, der folk på alle nivåer måtte kjøpslå med egen samvittighet og lojalitet.
- Det interessante ved en film om det østtyske regimet, som nå har avgått ved døden, er at mange av de samme problemstillingene når det gjelder lojalitet, ryggslikking og frykt for å bli utstøtt av det gode selskap gjelder i våre «åpne» og «liberale» samfunn. I DDR var grensene for hva det var mulig å si klart trukket opp, og reaksjonene og sanksjonene til tider brutale. I våre samfunn er grensene ikke like klare og overvåkingsapparatet betydelig mindre ressurskrevende. Likevel finnes det også her grenser for hva det er mulig å si og gjøre, uten at det får konsekvenser.
- Tankekontrollen i Østblokken var langt mindre raffinert enn i Vesten, noe som kanskje forklarer forskjellen i systemenes overlevelsesevne. I DDR ble det undervist i partigodkjent marxisme-leninisme på skoler og universiteter. Slik foregår det ikke her. Likevel har den ideologiske indoktrineringen, for eksempel i enkelte fag på Universitetet, til tider vært like knallhard som i DDR. Og de som har tatt opp kampen mot den hegemoniske makten har blitt isolert og møtt med tilsvarende karriereødeleggende sanksjoner som en hvilken som helst dissident i det tidligere Øst-Tyskland. Derfor er personlig mot og vilje til å søke sannhet fra fakta – uavhengig av hva de rådende smaksdommerne måtte mene – like påkrevet i våre samfunn, som det en gang var i DDR.
