Tusenvis av chilenere kunne ikke unnlate å slippe en befriende glede løs over meldingen om at diktator Augusto Pinochet døde på militærsjukehuset i Santiago søndag. Noen tusen Pinochet-tilhengere lot tårene strømme der de holdt vake utenfor sjukehuset da den endelig bekreftelsen kom.

Da Pinochet motvillig forlot presidentpalasset i 1989, etter å ha fått 66 prosent mot seg i folkeavstemningen i oktober året før, holdt han fortsatt sin klo over politikken og etterlot seg et dypt politisk og økonomisk splittet land. Ulikhetene er fortsatt enorme, blant de største i Latin-Amerika, stikk i strid med det bildet som mange fortsatt har av Chile som følge av den politisk-ideologiske kampen under Den kalde krigen som Pinochet sto som en dødbringende levende eksponent for.

Sårene er fortsatt dype, og mange har med vantro registrert at «det er besluttet at den avdøde tidligere generalen skal æres som tidligere forsvarssjef», som regjeringens talsmann Ricardo Lagos Weber opplyste i går, ifølge AFP. President Michele Bachelet, som fikk sin far torturert i hjel under Pinochets diktatur, har avvist å gi Pinochet begravelse på statens bekostning. Det opprører likevel mange at Pinochet skal æres som tidligere forsvarssjef.

Årsaken er ikke så mye at Pinochet formelt ikke rakk å bli dømt for noen av sine forbrytelser, som at regjeringen vet at Pinochet fortsatt har sympatier langt inn i de militære rekkene, særlig i den gamle garde. Chile sleper det manglende oppgjøret med fortida med seg.

Angret ikke

Pinochet angret aldri sine ugjerninger, men forsvarte dem med nebb og klør. Helt inn i slutten var Pinochet rokkelig i sin tro på at han «bare» hadde slåss for Gud, for Chile og sivilisasjonen.

I et avskjedsbrev, lest opp av hans innflytelsesrike enke Lucia Rodríguez, hevdet Pinochet at hans eneste motiv var «å gjøre landet stort og unngå at det gikk i oppløsning», mot kommunismen og klassekamp.

Middelmådigheten Pinochet – han kom inn på militærakademiet første i tredje forsøk – var preget av sin bakgrunn fra en lavere middelklassefamilie i havnebyen Valparaiso. Han sto alltid i skyggen og var kommandant for en garnison i Santiago da marxisten Salvadore Allende ble valgt i 1970. Bare nitten dager før det CIA-styrte kuppet 11. september 1973, ble den unnselige generalen Pinochet utnevnt til øverstkommanderende for de væpnede styrkene av Allende. Angivelig fordi han var lojal mot konstitusjonen.

En av mange

Pinochet kunne blitt bare en av mange latinamerikanske generaler hadde det ikke vært for de historiske omgivelsene. Rundt 3000 mennesker ble drept eller «forsvant», titusener ble utsatt for tortur og enda flere ble drevet fra landet.

Drapstallene under juntaen i Argentina er ti ganger høyere, og relativt sett sto ikke diktatortrioen Juan María Bordaberry, Aparicio Méndez og Gregorio Álvarez (1973-83) i Uruguay og diktaturet til Alfredo Stroessner i Paraguay noe tilbake for Pinochet. Heller ikke blodjuntaene i Guatemala på midten av 80-tallet hvor massemordene overgikk Chile mange ganger.

Det nådeløse kuppet i Chile rommet imidlertid andre politiske dimensjoner. Det skjedde mot en lovlig valgt sosialist, som kuppet mot Jacobo Árbenz i Guatemala i 1954. Da gikk CIA i kompaniskap med United Fruit; i 1973 var CIA i partnerskap med ITT.

Kuppet var en brutal stopp for «den fredelige veien til sosialismen», og det skjedde i fascistiske omgivelser. Generalissimo Francisco Franco i Spania, Marcello Caetano som hadde avløst António de Oliveira Salazar i Portugal, juntaen i Hellas.

Fredsforsker Johan Galtung ble nærmest landsforvist for å ha uttalt at han ikke så bort fra at norske offiserer kunne gjøre det samme som sine greske og chilenske kolleger under gitt omstendigheter.

Samtidig var krigen i Indokina i sin sluttfase, og Sovjets invasjon i Tsjekkoslovakia rundt nettopp fem år.

Kissinger

– Pinochets diktatur i Chile representerte en av de vanskeligste periodene i landets historie. I dag går våre tanker til ofrene for hans regime og deres familier, sier talsmannen i Det hvite hus, Tony Fratto, på vegne av Bush-administrasjonen.

«En av de vanskeligste» er slett ikke å tøye strikken, og mange chilenere kan spare seg den angivelige omtanken og krever i stedet et rettslig oppgjør med tidligere utenriksminister og en av arkitektene bak kuppet, fredsprisvinner Henry Kissinger. Kuppet stanset ikke ved Chiles grenser.

Pinochet satte sitt etterretningsapparat Dina inn i klappjakten på opposisjonelle eksilchilenere for å likvidere dem: tidligere hærsjef general Carlos Prats, Allendes utenriksminister Orlando Letelier, med flere. Lista ble lang, og ved hjelp av CIA og latinamerikanske etterretninger bygde Pinochet opp «Operasjon Kondor», et likvideringsnettverk som Kissinger beviselig visste om.