Opposisjonen i Libanon, anført av Hizbollah, viste i går nok en gang styrke ved å samle hundretusener til demonstrasjon mot regjeringen i Beirut. Sitt ned-protestene fortsetter utover uka i stillingskrigen som nå pågår i Beirut.

«Vi ønsker en rein regjering», lød en av parolene som ble båret fram i demonstrasjonen i går, ifølge NTB. Utenfor kontorene til Fouad Siniora fikk statsministeren høylytt beskjed om at han må av. Det nekter han fortsatt å gjøre, og demonstrantene lover at de vil holde ut med protestene i månedsvis om nødvendig.

Stillingskrigen fortsetter, men selv ikke etter gårsdagens styrkedemonstrasjon ser det ut til at Hizbollah foreløpig makter å legge ytterligere press på regjeringen som har sterke krefter i ryggen.

Siniora har fått utvetydig støtte fra Egypts president Hosni Mubarak som har langt ut mot Hizbollah og dets sjiamuslimske, sekulære juniorpartner Amal. Saudi-Arabia har kommet med oppfordringer til regjeringen om ikke å gi etter for kravene, og Jordas kong Abdullah 2. har uttrykt bekymring for at Libanon kan ende opp i en ny borgerkrig.

– Hele vårt system står overfor en stor utfordring, sa Siniora på pressekonferansen som avløste stormønstringen i går.

– Denne utfordringene dreier seg om synet på Libanons framtid, framtiden for systemet og landets plass i regionen og verdenen, oppsummerte statsministeren situasjonen presist.

Stillingskrig

Kampanjen for å få regjeringen til å gå av startet 1. desember etter at Hizbollahs tre ministre hadde forlatt sine poster og fått følge av ytterligere tre statsråder. Libanon har dermed ingen legal regjering, men Siniora nekter å rydde vei for en nasjonal samlingsregjering og beskylder Hizbollah for å ville gjennomføre et kupp.

Foreløpig har konflikten foregått uten blodsutgytelser selv etter at en sjiamuslimsk demonstrant ble skutt ned og drept. Heller ikke i går kom det til voldelige sammenstøt, og verken hæren eller politiet har forsøkt å rydde teltleiren som er rigget til rundt regjeringskvartalet.

Falske rammer

Valget i Libanom skjedde i kjølvannet av Syrias militære tilbaketrekking fra Libanon etter attentatet mot tidligere statsminister Rafik al-Hariri 14. februar i fjor. Valget ble som ventet en kraftig polarisering, hvor Hizbollah styrket seg og gjorde nærmest reint bord i sør.

Av taktiske hensyn gikk Hizbollah i valgteknisk samarbeid med Amal som dermed fikk presidenten i nasjonalforsamlingen, Nabih Berri, en posisjon som ut fra landets konstitusjon er forbeholdt en sjiamuslim.

Valget viste derimot også at den politiske og demografiske utviklingen har imidlertid sprengt rammene for den gamle franskkonstruerte grunnloven og fiksfakseriet med inndelingen av valgdistrikt som tidligere har vært gjort for å opprettholde den politiske balansen. Dette har blitt forsterket etter sommerens krig med Israel og USAs politiske framstøt i Midtøsten, enten under rubrikken Great(er) Middle East Initiative eller New Middle East.

I Libanon har USA fått med seg Frankrike på å utforme FN-resolusjoner som direkte griper inn i Libanons indre anliggender.

Hizbollah

Hizbollahs reelle politiske styrke blir i dag ikke avspeilet i regjeringsposisjon. Sjiaene er langt flere enn hva representasjonen i nasjonalforsamlingen skulle tilsi.

Mistroen i sør til regjeringen i Beirut er utbredt, både med hensyn til den økonomiske utviklingen og internasjonal orientering. Hizbollah krever dessuten sin rett ved å framstå som landets reelle forsvarere mot Israel – og dermed også USA og i neste rekke franske interesser når de sammenfaller med Washingtons politikk.

Hizbollah gikk med på FN-resolusjon 1701 som førte til en stans i krigshandlingene før den israelske bakkeinvasjonen ble trappet opp. Men Hizbollah er langt fra trygge på at Siniora-regjeringen ikke vil falle Hizbollah i ryggen etter press fra USA slik de interne motsetningene sto under den nasjonale dialogen om landets sikkerhet før krigen med Israel.

Hizbollah vet samtidig at bevegelsen har utløst en politisk vind i Midtøsten som flere arabiske regimer opplever som truende.