Noe litt uvanlig har skjedd i Oslos politiske gryte. For nå er en av politikkens egne blitt rammet av det kommunale hjelpeapparatet. Den svært profilerte bystyrerepresentanten Jennie Johnsen fra Venstre, som også har vært nestleder i partiet sentralt, har følt seg dårlig og utenfor en tid. I påvente av et saksbehandlingsvedtak fra Aetat, søkte hun mandag for en uke siden om hastehjelp fra Frogner sosialkontor.

Johnsen opplevde altså det mange av oss av og til gjennomgår, at det meste plutselig blir for vanskelig.

Hvor lang er så den garanterte ventetiden for hastehjelp fra et sosialkontor i Oslo? Jo, 24 timer. Garantien virker ikke å være mye verdt, for Johnsen venter fremdeles, ti dager etter at søknaden ble innlevert.

Sendte brev

Nå har Johnsen gjort noe en politiker til vanlig ikke gjør. Hun har gått offentlig ut med sine personlige problemer. Hun har sendt et brev til samtlige bystyrerepresentanter i Oslo og fortalt om sin opplevelse og sine problemer.

Johnsen har gjentatte ganger prøvd å få fatt i sin saksbehandler ved Frogner sosialkontor. Vedkommende har telefontid mellom klokka ni og ti. Johnsen har aldri fått svar, telefonene har alltid vært opptatt. Når hun har tatt kontakt med sosialkontoret utenfor telefontiden, har beskjeden alltid vært at hun må ringe mellom ni og ti. Hver dag har hun derfor sjekket postkassen med håp om at hun der ville finne en innkalling til et møte eller en utbetalingsblankett. Postkassen har vært tom fram til nå.

Fredag tok Johnsen kontakt med Helse- og sosialombudet i Oslo for å høre hva gjennomsnittslengden er på behandling av nødhjelpssøknader i Oslo kommune.

24 timer

Johnsen skriver: «De svarte at det skulle behandles i løpet av 24 timer. Da jeg opplyste om at fem virkedager var gått, tilbød damen hos ombudet seg å ringe min saksbehandler for meg, noe jeg takket ja til, fordi jeg anså sjansene for selv å komme igjennom utenom saksbehandlers telefontid lik 0. I går (mandag, red. anm. ) kunne ombudet opplyse meg om at min saksbehandlers respons på spørsmålet om hvorfor det fortsatt ikke var respondert på nødhjelpssøknaden i løpet av fem dager for det første var at det var mye sykdom på kontoret – og saksbehandler var overarbeidet, og for det andre svarte hun at 'dersom det virkelig var så viktig – hvorfor hadde jeg (Johnsen) da ikke ringt...'»

Johnsen skriver til sine medpolitikere at hun ikke er overrasket over det som har skjedd henne: «Det er nettopp disse holdningene som gjør at jeg har ventet i det lengste med å be om hjelp fra sosialtjenesten, og også viet mye av min tid i politikken til å arbeide med nettopp dette systemet.»

På kne

Så avslutter hun brevet: «Jeg har ennå ikke hørt et ord fra sosialtjenesten. Men siden jeg ikke faller på kne foran skranken med tårer i øynene hver dag, så er det vel slik at jeg ikke trenger hjelp..?»

Klassekampen snakket med Johnsen i går. Hun orket ikke å gi et intervju denne gangen. Men sa at det var greit at vi omtalte brevet.

Byråd for for velferd og sosiale tjenester, Sylvi Listhaug (Frp), er sjokkert over det Johnsen har opplevd.

– Dette er totalt uakseptabelt. Jeg vil øyeblikkelig be om en redgjørelse fra bydelsdirektøren. Jeg håper inderlig at dette er et engangstilfelle. Er det ikke det, så skal ikke en slik praksis få fortsette. Det er åpenbart at når man har en kategori som nødhjelp, så skal det være nødhjelp. Da får de ansatte legge til side annet arbeid.