Mandag 4. desember 2006
– Vinje sprer myter
Finn-Erik Vinje underslår at målrørsla aldri lot seg nazifisere, hevder Ragnhild Bjørge, som har skrevet masteroppgave om NS og nynorsken.

«Deler av målrørsla levde i en tankeverden som også var nazistenes,» hevdet Finn-Erik Vinje i lørdagens utgave av Klassekampen. Språkprofessoren er aktuell med pamfletten «NS, høgnorsken og riksmålet» – et noe forsinket tilsvar til Kjartan Fløgstads «Brennbart» fra 2004.

I forordet presenterer Lars Roar Langslet den vesle boka som «et bidrag til avklaring av historiske fakta, ikke som et innspill for nye runder av polemikk». Men i hvilken grad er det snakk om objektive «fakta»? Ragnhild Bjørge har nettopp levert inn en masteroppgave ved Høgskulen i Volda om samme emne, og er svært kritisk til Vinjes framstilling.

– Finn-Erik Vinje reproduserer myter som ble skapt etter krigen. I den grad han forholder seg til historiske kilder, løfter han faktaopplysningene ut av sin sammenheng. Utgangspunktet later til å være et generelt nynorsk-hat; en idé om at «nynorsken skal vekk», uttaler Bjørge til Klassekampen.

– Faktum er at NS aldri fikk noe grep om målrørsla. Da Noregs Ungdomslag og Norges Mållag ble tvangsnazifisert vinteren 1942, la de ned alt arbeid. Det eneste nazistene fikk til under sitt regime, var å samle inn penger til gjenreisingen av en stavkirke på Filefjell.

Symbolmarked

Ragnhild Bjørge legger ikke skjul på at hun selv har et nært forhold til målrørsla – som tidligere lokallagsmedlem, tillitsvalgt og ansatt. Det bøter hun på ved i hovedsak å forholde seg til skriftlige kilder. Blant annet har hun gått gjennom nynorskorganisasjonenes interne korrespondanse, og artikler i målavisene Noreg og Norsk Tidend.

– Disse avisene har en tydelig antinazistisk brodd på 1930-tallet. De advarer mot nazismens frammarsj på kontinentet, og minner sine lesere om at dette også gjelder oss, selv om vi lever i et snilt, nøytralt land langt nord i verden, sier Bjørge.

– Under krigen var redaktøren i Norsk Tidend, Arne Falk, en sentral aktør i Hjemmefronten. Avisas redaksjonslokaler ble etter hvert et viktig møtested og en nyhetssentral for den illegale pressen. Samtidig innførte Falk pseudonymet «Mannen som veit alt», som brakte satirisk-kritiske rapporter om stoda ved fronten.

Nazistene hadde mange grunner til å søke innflytelse over målrørsla. I 1940 hadde Noregs Ungdomslag og Noregs Mållag om lag 70.000 medlemmer til sammen, og nynorsken gikk fram i krets etter krets. Slik Bjørge ser det, var målrørsla var dominerende på det
symbolmarkedet NS gjerne ville dominere.

Bonderomantikk

– Men NS fikk ikke til noe som helst. Samme kveld som ledelsen i Norges Ungdomslag ble avsatt, gikk det ut brev hvor ledelsen oppfordret lokallagene til ikke å samarbeide med nazistene. NS mistet organisasjonen før det hele kom ordentlig i gang, og fikk den aldri på beina igjen, uttaler Bjørge.

Kjartan Fløgstad hevder i sin pamflett «Brennbart» at målsak, legmannskristendom og avhold fungerte som en vaksine mot NS-engasjement. Bjørge nyanserer dette bildet, uten å rokke ved Fløgstads konklusjon:

– Det er nødvendig å skille mellom
bondepartinasjonalismen og
venstrenasjonalismen. Den første retningen mente at det som var godt for bonden, var godt for Norge – for så vidt i tråd med fascistiske ideer. Den andre satte demokrati, lokalt selvstyre og nasjonal selvstendighet opp som overordnede verdier. Ifølge historiker May-Brith Ohman Nielsen er det i den siste tradisjonen vi finner hovedtyngden av de motkulturelle bevegelsene, sier Bjørge.

– Dette kan forklare hvorfor såpass få bønder ble aktive motstandsfolk. Ohman Nielsen viser at når medlemmer av et spelemannslag i Setesdalen lot seg verve til NS, skyldes det ikke at de var opptatt av norsk kultur, men rett og slett at de var bønder.

Uten fotfeste

Bjørge understreker at hennes granskning av de to nynorskorganisasjonene umulig kan fortelle
hele historien om forholdet mellom målrørsla og nazismen. Men tendensen er likevel klar: Bevegelsen lot seg aldri tvangsnazifisere, men kom tvert imot til å bli en sentral kraft i organiseringen av motstandsarbeidet.

– Det er i det hele tatt veldig vanskelig å diskutere med aktører som Finn-Erik Vinje og Hans Fredrik Dahl. De klipper sitater fra enkeltpersoner og holder dem som representative for en hel bevegelse, sier Bjørge.

– Min konklusjon er dette såkalte «naziuniverset» omfattet svært få målfolk. Jeg hevder ikke at bevegelsen var immun mot nazismen, men den sto i en politisk-kulturell tradisjon som gjorde at NS aldri fikk fotfeste blant medlemmene.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.38
Fredag 22. september 2017
På fem år er Bladcentralens salgsinntekter nesten blitt halvert. Nå tilbys alle ansatte sluttpakke.
Torsdag 21. september 2017
Fra nyttår inntar bokhandelen Tanum dagligvarehyllene til Coop. Forfatterforeningen frykter det vil gi danske tilstander på bokmarkedet.
Onsdag 20. september 2017
I dag mister 1,8 millioner nordmenn NRKs kanaler i FM-radioene sine. Kritikerne og optimistene er uenige i det meste om slukkingen av FM-­båndet, men enes om at det er bilistene som påvirkes mest.
Tirsdag 19. september 2017
Per Kleivas bilder vil leve videre etter at kunstneren døde i helga, fastslår kunsthistorikere. – Han var et av sin tids viktigste tidsvitner, med poetisk og poengtert slagkraft, sier Øivind Storm Bjerke.
Mandag 18. september 2017
Seks av ti norske annonsører har større tillit til annonsekvaliteten i norske medier enn i utenlandske. Et fåtall ser Google og Facebooks enorme vekst i det digitale annonsemarkedet som en fordel.
Lørdag 16. september 2017
Facebook og Google får stadig mer kontroll over nasjonale mediers forretningsmodell, ifølge dansk rapport. Torry Pedersen i Schibsted mener norske medie­hus må samarbeide tettere.
Fredag 15. september 2017
«Begynnelser» startar med slutten og arbeider seg bakover i tid. I sin nye roman granskar Carl Frode Tiller kva for val som avgjer kor vi endar opp i livet.
Torsdag 14. september 2017
En ny rapport slår fast at ti globale teknologi- og mediegiganter er i ferd med å få full kontroll over dansk mediebransje. Det haster å gjøre noe i Norge også, mener medietopper.
Onsdag 13. september 2017
Fremskrittspartiet fikk mer enn dobbelt så mange delinger og reaksjoner på Facebook som Ap i valgkampen.
Tirsdag 12. september 2017
Ti av landets tjue største aviser ga råd til sine lesere om hva de burde stemme under årets valg. Men redaktørene avviser at partipressen er på vei tilbake.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk