Fem år har gått siden Anders Fogh Rasmussen overtok statsministerkontorene i København. Siden den gang har en stor andel dansker endret standpunkt i en rekke saker. Stadig flere mener at forskjellene i levestandard er for store, at staten bør ha større kontroll over næringslivet og at innvandringspolitikken er for streng.

Danskene har kort sagt gått til venstre under regjeringskoalisjonen mellom Rasmussens Venstre og Det konservative folkeparti, med Dansk Folkeparti på ytre høyre fløy som støtteparti.

Dette kommer fram i en meningsmåling utført av Epinion for Ugebrevet A4. I målingen er danskene stilt de samme spørsmålene som er brukt under de danske valgundersøkelsene for å klassifisere danskene som «høyreorienterte» eller «venstreorienterte», og Ugebrevet A4 er ikke i tvil i sin konklusjon av undersøkelsen: Danskene har foretatt en historisk venstredreining.

Høyre og venstre

Fra 1979 til 2001, kun med 1990 som et lite unntak, har det gått en vei med danskene: Til høyre. 1979 havnet 32 prosent i kategorien «høyreorientert», målt etter hvordan de svarte på spørsmålene knyttet til økonomisk politikk i valgundersøkelsen. Fem år senere var andelen steget til 38 prosent. I 1994 var den på 40 prosent, mens den i 2001 – da Rasmussen ble statsminister – var på hele 46 prosent.

I dag havner 73 prosent i gruppen «venstreorienterte», med andre ord en historisk høy andel sammenlignet med valgundersøkelsene fra og med 1979.

Inndeling i økonomisk venstre- og høyreorienterte er basert på hvordan danskene svarer på fire spørsmål angående fordeling og lønnsforskjeller, skatt, sosiale reformer og statlig kontroll over næringslivet. I samtlige av spørsmålene har holdningene endret seg markant under Rasmussen.

I undersøkelsen svarer 77 prosent at sosiale reformer må opprettholdes i samme omfang som i dag, 60 prosent flere enn de som mener det har gått for langt. I 2001 var andelen som ville opprettholde sosiale reformer bare 25 prosent. I 2001 var det videre bare seks prosent av danskene som var tilhengere av økt inntektsutjevning, i dag er denne gruppen økt til 33 prosent. 55 prosent mener staten bør kontrollere og samordne næringslivet, mot 40 prosent som mener det motsatte.

Borgerliggjøring

Ugebrevet A4 viser til at Rasmussen tidlig i sin regjeringsperiode slo fast at det mest av alt handlet om å endre folks verdier og holdninger og langt mindre om å vedta lover og forordninger. Kultur- og verdikampen skulle bane vei for en borgerliggjøring av den danske befolkning.

Fem år etter at Rasmussen tiltrådte har den danske regjeringen vedtatt mange lover, men borgerliggjøringen av befolkningen har ifølge meningsmålingen altså uteblitt. Statsvitere som har kommentert tallene peker på at det ser ut til at danskene vender blikket en helt annen vei enn Rasmussen, og at det kan synes som om regjeringen har skapt en motreaksjon mot seg selv og sine lover.

Holdningsendringene kommer ikke bare i økonomiske og velferdspolitiske spørsmål. I undersøkelsen har de videre stilt fire standardspørsmål som siden 1990 har blitt brukt i valgundersøkelsen for å måle danskenes holdninger i verdipolitiske spørsmål.

Innvandring

Mener du det brukes for mye penger på bistand, at innvandring er «en alvorlig trussel mot vår egenart», at økonomisk vekst skal sikres gjennom utbygging av industri «selv om det kommer i strid med miljøinteresser» og at voldsforbrytelser bør straffes hardere, da tilhører du ifølge valgundersøkelsene de verdipolitisk høyreorienterte. Svarer du det motsatte, havner du blant de verdipolitisk venstreorienterte.

72 prosent av danskene mener i dag at miljøet ikke må settes til side til fordel for utbygging av industri, en holdning bare 53 prosent hadde i 2001. Den gang mente dessuten 42 prosent at det ble gitt for mye i bistand, i dag er denne andelen sunket til 20 prosent. Også i innvandringsspørsmål har holdningene endret seg. Endringene har skjedd samtidig som regjeringen under Rasmussen har gjennomført omfattende innstramninger i innvandringspolitikken og kutt i bistanden.