Norsk-pakistanske menn har nesten dobbelt så stor risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer som etnisk norske menn. Dette viser en fersk doktorgrad, som for første gang i Norge dokumenterer at enkelte innvandrergrupper har større risiko for å få hjerte- og karsykdommer enn etniske nordmenn.

Menn fra Pakistan har 41 prosents sjanse for å utvikle slike sykdommer, mens det tilsvarende tallet for etniske nordmenn er 23 prosent. Innvandrermenn fra Tyrkia har en risiko på 33 prosent. Lavest på hjerte- og karskalaen scorer menn fra Sri Lanka, med 14 prosent.

Lite aktive

De til dels store forskjellene blant ikke-vestlig innvandrere når det gjelder helse, livsstil og kostholdsvaner varierer etter opprinnelsesland, og blir opprettholdt også av norskfødte etterkommere – såkalt andregenerasjons innvandrere.

Generelt sett er flertallet av ikke-vestlige innvandrere mindre fysisk aktive enn andre her i landet, viser doktoravhandlingen, som er skrevet Bernadette Kumar ved Universitet i Oslo. Der går også det fram at voksne ikke-vestlige innvandrere blant annet er:

* overvektige

* lite fysiske aktive

* røyker mest

Det hører også med til helsebildet at mange innvandrere har høyt kolesterolnivå. Innvandrere fra Vietnam har høyest kolesterol, mens de fra Sri Lanka og Pakistan, samt menn fra Tyrkia, har lavest. Personer fra Sri Lanka, Pakistan og Tyrkia har høyest blodtrykk.

Helmelk og brus

Flertallet av innvandrerne har derimot et lavt konsum av alkohol. Mer enn 60 prosent av alle innvandrermenn drikker sjelden eller aldri alkohol. Blant kvinner drikker endre færre: Mer enn 90 prosent dikker sjelden eller aldri.

Menn fra Sri Lanka drikker mest alkohol, mens 94,5 prosent av pakistanske menn drikker aldri eller sjelden.

Unge ikke-vestlige innvandrere er i flertall når det gjelder usunne vaner, sammenlignet med unge med vestlig bakgrunn. Unge ikke-vestlige innvandrere:

* drikker mer helmelk og sukkerholdige drikker.

* er lite fysiske aktive.

Unge fra Vietnam er minst fysisk aktive.

Helseveiskille

Kumar mener unge innvandrere står ved et veiskille når det gjelder livsstilsvalg, ettersom de fanges mellom sin tradisjonelle matkultur og moderne vestlige matkultur. Mange beholder tradisjonelle vaner som å drikke helmelk framfor lettmelk, mens de samtidig tar etter vestlige vaner som å drikke sukkerholdige drikker.

Slik kommer de i dobbel risiko for usunne vaner, slik Kumar ser det. Dilemmaet når det gjelder matvalg er noe alle innvandrere står foran, mener hun, men understreker at overvekt var mindre utbredt blant ikke-vestlig ungdom enn blant andre unge i Europa – til tross for utskeielser i matveien.

I doktoravhandlingen legger Kumar vekt på viktigheten av å dokumentere og tydeliggjøre etniske forskjeller i helse, for på den måten å kunne påvirke helsepolitikk og fordeling av midler.

Må vite for å hindre

Kumars funn viser at det på grunn av overvekt, med de helseproblemer det kan medføre, er behov for spesiell oppmerksomhet mot kvinner i reproduksjonsalder.

Ut fra det man vet om faren ved å røyke for folk med høy risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer, er det dessuten helt nødvendig med røykesluttkampanjer blant tyrkiske, pakistanske, iranske og vietnamesiske menn, og blant tyrkiske og iranske kvinner.

Videre foreslår Kumar tiltak for å øke den fysiske aktiviteten blant tyrkiske, srilankiske, pakistanske og iranske menn og kvinner. Hun etterlyser også tettere oppfølging av sørasiater, ut fra deres høye risiko for hjerte- og karsykdommer.

Helsa til totalt 3019 personer født i Tyrkia, Iran, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam ble undersøkt i avhandlingen. Disse landene utgjør de fem største innvandrergruppene i Oslo. Alle var i alderen 31–60 år.

Kumar så også nærmere på helsa til personer som var definert som etniske minoriteter i alderen 15–16 år. Totalt telte disse 1719 personer.