Hauk i Nato

Onsdag 15. november, 2006
- Forsvarssjef Sverre Diesen holdt foredrag i Oslo Militære Samfund mandag. Innholdet var omtrent det samme som i et tilsvarende foredrag han holdt på disse tider i fjor. Forsvarssjefens poeng er at det er umulig å opprettholde dagens forsvarsstruktur innenfor dagens budsjettrammer. Diesen krever derfor klare politiske valg. Enten må Forsvaret skjæres betydelig ned, eller så må bevilgningene opp. Uansett hvilket alternativ som velges, er Diesens hovedanliggende å frigjøre seg fra alle ideer om at Norge har et behov for et nasjonalt forsvar. Eller som han sa i foredraget: «Kun unntaksvis bør det være aktuelt å beholde avdelinger utelukkende for nasjonale oppgaver».
- For øyeblikket pågår det en strid i Nato om forsvarsalliansens framtid. På en internasjonal konferanse i København for noen uker siden sa for eksempel sjefen for Dansk Institut for Militærstudier, Mikkel Vedby Rasmussen: «Det er ingen geografiske grenser for hva Nato kan ta seg av – hvorfor ikke Nord-Koreas og Irans atomvåpenplaner?» Ved sin monomane insistering på at Norge skal innrette all kapasitet på å delta i internasjonale operasjoner, baserer Sverre Diesen seg indirekte på at disse haukene i Nato vinner fram. For hva skal Diesen og hans venner gjøre hvis USA og Nato blir presset til å trekke seg ut av Irak og Afghanistan og alliansens oppgaver blir begrenset til nærområdene?
- Det mest oppsiktsvekkende med Sverre Diesens foredrag er likevel at han overhodet ikke nevner Forsvarets utfordringer i nordområdene, til tross for at dette er regjeringens hovedsatsingsområde. Men egentlig er det ikke så rart, for så lenge Nato eller USA ikke har noen pågående militære operasjoner her, er det heller ikke aktuelt for Diesen å prioritere nordområdene. For hans kongstanke er jo nettopp at Forsvaret ensidig skal innrettes på å delta i USA- og Nato-ledete krigsoperasjoner. Det er i det hele tatt dypt tragisk at Norge har skaffet seg en forsvarssjef som i så liten grad er opptatt av nasjonale og regionale sikkerhetsspørsmål. Den eneste trøsten får være at hans ideer er så ideologiske og motepregete, at han før eller siden vil bli presset til å snu – eller gå.










