Tirsdag reiser miljøvernminister Helen Bjørnøy (SV) til Nairobi i Kenya for å delta på årets klimatoppmøte.

Verdens land brukte tida fra 1992 til 2005 på å diskutere innholdet i den første internasjonale avtalen om kutt i utslippene av klimagasser. Nå viser det seg at effekten av avtalen for klimaet omtrent er lik null. Fram til 2060 vil temperaturen på kloden øke med mellom 1,5 og 8 grader. Kyoto-protokollen om klimautslipp vil bare redusere denne økningen med mellom 0,1 og 0,2 grader.

– For klimaendringene spiller Kyoto-protokollen nærmest ingen rolle i det hele tatt. Men den er viktig fordi den lager en plattform for samarbeid om større kutt seinere, uttaler Pål Prestrud, direktør ved klimaforskningsstiftelsen Cicero i Oslo.

Prestrud forteller at en fortsettelse av dagens politikk vil medføre en dobling av innholdet av klimagassen CO2 i atmosfæren i 2060 – målt fra starten på den industrielle revolusjon rundt 1850.

Et endret klima vil medføre havstigning, voldsommere vær og enkelte steder tørke.

Krever kutt

Leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund er sterkt bekymret over tallene som viser at Kyoto-avtalen får minimal effekt på klimaendringene.

– Norge må nå ta til orde for betydelige kutt i utslippene fra industrilandene. Storbritannias statsminister Tony Blair ønsker at EU skal kutte sine utslipp med 30 prosent innen 2020. Norge må støtte dette forslaget, uttaler Haltbrekken.

Han viser til den britiske Stern-rapporten som ble offentliggjort forrige uke, der det pekes på at klimaendringene vil ha enorme kostnader for kloden, i form av tørke, havstigning og ustabilt vær.

Haltbrekken mener Norge må sette av én prosent av våre totale inntekter (BNP) årlig – om lag 20 milliarder kroner – for å hindre for store endringer i klimaet.

– 20 milliarder kroner vil være en billig forsikring, hevder Haltbrekken.

Norge har allerede gitt støtte til et EU-forslag om at klimagassutslippene må reduseres slik at temperaturen på kloden ikke vil stige med mer enn to grader innen 2100.

– For å sikre at økningen ikke overstiger to grader må utslippene kuttes med 80 prosent innen 2050, påpeker Haltbrekken.

Små forhåpninger

Direktør Prestrud ved Cicero har ikke all verdens forventninger til klimatoppmøtet i Nairobi. Han tror kanskje det kan bli en viss framgang i spørsmålet om i-landene kan overføre noe penger til u-landene for at disse skal kunne beskytte seg mot klimaendringer. Men noen vedtak om nye utslippskutt på årets møte tror han ikke på. Dagens Kyoto-avtale foreskriver utslippskutt bare for perioden 2008 til 2012. Nå er spørsmålet hva som skjer etter 2012.

– Det er satt ned en gruppe som skal legge fram forslag for hva som skal skje etter 2012. Gruppa skulle legge fram sine resultater i 2007, men dette blir nok utsatt til 2008, forteller Prestrud.

USA og Australia har reservert seg fra forpliktelser om utslippskutt, og derfor arbeides det langs to linjer i klimaforhandlingene. Den ene linja dreier seg om kutt for de som ønsker å kutte. Den andre linja dreier seg om å få med USA og Australia på en ny avtale.

– Alle ser hva som skjedde i kongressvalget. Mange sitter på gjerdet og venter på at Bush forsvinner før det kan bli noe politisk gjennombrudd. Det er klimavennlige kandidater både på demokratisk og republikansk side i forkant av presidentvalget, sier Prestrud.

Lavutslipp

For en måned siden la Lavutslippsutvalget fram sin rapport om hvordan Norge kan omdannes til et samfunn med lave utslipp av klimagasser innen 2050. Utvalget mener Norge med letthet kan redusere utslippene med 70 prosent fram til midten av dette århundret. Tiltakene spenner fra å begynne å bruke drivstoff med lave utslipp i transportsektoren til fangst og deponering av CO2 fra gasskraftverk.

Kostnadene ved hele omleggingen ble beregnet til å utgjøre maksimalt en halv prosent av landets totale inntekter (BNP).

Miljøvernminister Bjørnøy skal i løpet av vårhalvåret 2007 legge fram en stortingsmelding med regjeringens tiltak for å kutte drastisk i norske klimautslipp.

Politikere i vestlige land har allerede gitt fra seg muligheten til å hindre temperaturøkning.

– Sannsynligheten for at temperaturen i gjennomsnitt øker med mindre enn 1,5 grader fra 1850 til 2060 er lik null, forteller Prestrud i Cicero.

Så langt har den globale middeltemperaturen økt med 0,6 grader siden 1850. Forskerne er ikke sikker på hvor det vil ende.

– Det er 55 prosent sannsynlighet for at temperaturen øker med tre grader fram til 2060, på grunn av en dobling av CO2 i atmosfæren. Men det er stor usikkerhet knyttet til dette. Økningen kan bli åtte eller ti grader, som et gjennomsnitt for kloden, sier Prestrud.

Forskerne mener grensen for farlige klimaendringer ligger ved en økning på to til tre grader.

– Men det er også uenighet om hva som er «farlige» klimaendringer, understreker Prestrud.