Tirsdag 3. mai 2005
Ei varsla hending
Ei historie på mange plan i skjeringspunktet mellom teater og performance, diverre skjemma av uvanleg dårleg omsetting frå engelsk. Ei historie på mange plan i skjeringspunktet mellom teater og performance, diverre skjemma av uvanleg dårleg omsetting frå engelsk.

Teaterhuset Avant GardenVerk produksjonerHouseAv Robert MaxwellFramført av Fredrik Hannestad, Saila Hyttinen, Anders Mossling og Jonas Bræin SelvigDen nordiske teatergruppa Verk Produksjoner held fram med å presentere spennande amerikansk samtidsdramatikk. Førre gongen eg såg dei, var det med «Andevariasjonene» av David Mamet. Nå har gruppa sett opp «House» av Richard Maxwell, og det er første gong hans dramatikk blir presentert på ei nordisk scene. Det er blitt ei ganske annleis framsyning, men eg er usikker på om ho yter Maxwell full rettferd.I ein liten by kor som helst i statane, og i ein anonym familie som kunne ha vore kven som helst, blir det etter kvart rulla opp noko som nærmar seg både krim og action, men som slett ikkje er det. Denne familien, der kommunikasjon er eit framandord, og der alt blir iscenesett på eit merkeleg metavis, gøymer på ein gruvsam løyndom. Når ein framand dukkar opp, får vi litt om senn innblikk i kva som har skjedd og at ein hemn er i ferd med å finne stad. Men alt blir berre halvvegs kommunisert, det meste flyt, og i denne mangelen på det konkrete driv Maxwell likevel handlinga framover. Replikkane er ufullstendige, repeterande, og innimellom nesten surrealistiske. Det pirrar oss, og set publikum på alerten. Avslutninga blir ei merkeleg blanding av amerikansk valdslogikk og stockholmssyndrom. Meir vil eg ikkje røpe om den saka.Denne oppsettinga er teater på mange nivå. Det som skjer på scena er, trass i det ufullstendige, likevel ganske konkret. Men i alt som er usagt eller som berre blir indikert, får vi presentert ei heilt anna historie om framandgjering i forhold til samfunnet på alle nivå, frå familiens mikrokosmos til storsamfunnet og dets institusjonar. Og i den sceniske presentasjonen får vi eit inntrykk av at alt er sett i scene og regissert, men at det likevel ikkje fungerar. Faren instruerer sonen og spel og replikkar er tilgjorte til det nesten amatørmessige. Hadde eg ikkje sett Verk tidlegare og visst at dei eigentleg er dyktige skodespelarar, ville eg ikkje ha skjønt at dette var planlagt. Og nettopp her er det framsyninga får store problem fordi ho krev ei forståing av publikum som du ikkje kan vente at publikum har. I tillegg er det skjemmande at omsettinga frå engelsk er uvanleg dårleg. Den scenografiske løysinga derimot er både god og særs illustrerande. Pappesker og papirkulisser symboliserer effektivt det sårbare og skjøre ved denne familiesettinga, der rapporten om ei varsla hending eigentleg er viktigare enn sjølve hendinga.@sitat:«Replikkane er ufullstendige, repeterande, og innimellom nesten surrealistiske»@

Teaterhuset Avant GardenVerk produksjonerHouseAv Robert MaxwellFramført av Fredrik Hannestad, Saila Hyttinen, Anders Mossling og Jonas Bræin SelvigDen nordiske teatergruppa Verk Produksjoner held fram med å presentere spennande amerikansk samtidsdramatikk. Førre gongen eg såg dei, var det med «Andevariasjonene» av David Mamet. Nå har gruppa sett opp «House» av Richard Maxwell, og det er første gong hans dramatikk blir presentert på ei nordisk scene. Det er blitt ei ganske annleis framsyning, men eg er usikker på om ho yter Maxwell full rettferd.I ein liten by kor som helst i statane, og i ein anonym familie som kunne ha vore kven som helst, blir det etter kvart rulla opp noko som nærmar seg både krim og action, men som slett ikkje er det. Denne familien, der kommunikasjon er eit framandord, og der alt blir iscenesett på eit merkeleg metavis, gøymer på ein gruvsam løyndom. Når ein framand dukkar opp, får vi litt om senn innblikk i kva som har skjedd og at ein hemn er i ferd med å finne stad. Men alt blir berre halvvegs kommunisert, det meste flyt, og i denne mangelen på det konkrete driv Maxwell likevel handlinga framover. Replikkane er ufullstendige, repeterande, og innimellom nesten surrealistiske. Det pirrar oss, og set publikum på alerten. Avslutninga blir ei merkeleg blanding av amerikansk valdslogikk og stockholmssyndrom. Meir vil eg ikkje røpe om den saka.Denne oppsettinga er teater på mange nivå. Det som skjer på scena er, trass i det ufullstendige, likevel ganske konkret. Men i alt som er usagt eller som berre blir indikert, får vi presentert ei heilt anna historie om framandgjering i forhold til samfunnet på alle nivå, frå familiens mikrokosmos til storsamfunnet og dets institusjonar. Og i den sceniske presentasjonen får vi eit inntrykk av at alt er sett i scene og regissert, men at det likevel ikkje fungerar. Faren instruerer sonen og spel og replikkar er tilgjorte til det nesten amatørmessige. Hadde eg ikkje sett Verk tidlegare og visst at dei eigentleg er dyktige skodespelarar, ville eg ikkje ha skjønt at dette var planlagt. Og nettopp her er det framsyninga får store problem fordi ho krev ei forståing av publikum som du ikkje kan vente at publikum har. I tillegg er det skjemmande at omsettinga frå engelsk er uvanleg dårleg. Den scenografiske løysinga derimot er både god og særs illustrerande. Pappesker og papirkulisser symboliserer effektivt det sårbare og skjøre ved denne familiesettinga, der rapporten om ei varsla hending eigentleg er viktigare enn sjølve hendinga.@sitat:«Replikkane er ufullstendige, repeterande, og innimellom nesten surrealistiske»@

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.24
Lørdag 23. juni 2018
ÅPNER OPP: Denne helga vedtar etter all sannsynlighet både Sosialistisk Ungdom og Unge Høyre å åpne for statlig salg av hasj. Det sikrer flertall for ­legalisering blant ungdomspartiene.
Fredag 22. juni 2018
VIL PRØVE: Varaordføreren i Oslo mener Arbeiderpartiet bør støtte regulert salg av cannabis for å hindre at organiserte kriminelle håver inn millioner.
Torsdag 21. juni 2018
NARKO: Dei kriminelle gjengane i Oslo distribuerer narkotika ut i landet. – Me er uroa for utviklinga i Oslo, seier politiinspektør Are Sangolt i Vest politidistrikt.
Onsdag 20. juni 2018
TREND: Fleire røyker hasj. Fleire med psykiske plager. Og mindre tid på leksearbeid. Det er blant resultata etter at 25.000 har svart på ei ungdomsundersøking.
Tirsdag 19. juni 2018
NEKTER: Kommunalministeren vil la Troms overkjøre Finnmark. Tromspolitikere fra Rødt, SV og MDG sier blankt nei, og nekter å overstyre finnmarkingene.
Mandag 18. juni 2018
HØRING: Faresignalene har vært mange det siste året. I dag må byrådsleder R­aymond Johansen (Ap) svare på hva han har tenkt å gjøre for å bekjempe ungdomskriminaliteten i Oslo.
Lørdag 16. juni 2018
PÅ DØRA: Reklameguru Ingebrigt Steen Jensen og samboeren Trude Solheim er lei av at Arbeiderpartiet ikke skaper entusiasme, og fremmer ti saker som de håper kan gjenreise partiet.
Fredag 15. juni 2018
BØYER IKKE AV: Finnmark vil møte trusler fra regjeringen med sivil ulydighet. Regjeringen lover represalier.
Torsdag 14. juni 2018
RAUD ELLER DAUD: Støre meiner tida etter valnederlaget har gjort han meir oppteken av å finne løysingar på venstresida. Om 15 månader kjem folkets dom.
Onsdag 13. juni 2018
INNTOG: Amerikanske marinesoldater skal til Indre Troms – og blir der i fem år. Opposisjonen reagerer på regjeringens forsvarspolitikk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk