
Ut mot biotek-liberalisering
Torsdag 9. november, 2006
FAKTA
* Helse - og Omsorgsdepartmentet avsluttet i juli en høringsrunde på endringer i Bioteknologiloven. Det endelig lovutkastet blir overlevert Stortinget før jul.
* Loven per i dag ble vedtatt i desember 2003, og skal være verdens strengeste bioteknologilov på grunn av at forskning på og utvikling av embryonale stamceller var forbudt. Like etter ble det gjort unntak fra loven med den såkalte Mehmet-saken.
* Det foreslås nå blant annet å åpne for forskning på overtallige befruktede egg på bestemte vilkår, og begrenset bruk av genetisk undersøkelse av befruktede egg før innsetting i kvinnenes livmor (preimplantasjonsdiagnostikk).
* Både et Stortingsvedtak i juni i fjor og Soria-Moria-erklæringen foreslår å åpne for begrenset forskning på overtallige befruktede egg (preimplantasjonsdiagnostikk).
Kilder: Helse- og Omsorgsdepartmentet og Tidsskrift for Lægeforeningen.
LES MER
Thorvald Steen, forfatter
Forstemmenede. Slik karakteriserer forfatteren Thorvald Steen det faktum at en regjering som bekjenner seg til sosialdemokratiske idealer havner på en linje som går inn for å sortere vekk dem som er annerledes.
– Den tradisjonelle venstresida må ikke overlate kampen mot en mer liberal bioteknologilov til de kristne. Det er også et humant spørsmål, sier Thorvald Steen til Klassekampen.
Han roser de kristne for å ta hånd om kampen og å stille spørsmål ved vår grenseløse tro på at ny teknologi vil brukes riktig. Men han understreker at han selv politisk og trosmessig ikke deler alle synspunktene til motstanderne med et kristent grunnsyn.
Roser Menneskeverd
I Thorvald Steens siste roman «Vekten av snøkrystaller» får hovedpersonen i boken vite at han lider av uhelbredelig muskelsykdom. Boken beskriver den unge guttens kamp videre når livet ikke ble som han ønsket. Selv har Steen muskelsvinn, eller det som på legespråk kalles progressiv muskedystrofi.
Steen nevner et nylig møte med medlemmer fra organisasjonen Menneskeverd som svært viktig for seg. Organisasjonen er en fusjon mellom tidligere Norsk Pro Vita, For Livsrett og Menneskeverd. De har i overkant av 8000 medlemmer, og har brukt 2006 på aktivt arbeid i forhold til bioteknologiloven.
Hos dem fikk Steen støtte på at han har en egenverdi i å være annerledes. Noe han synes er glemt av norsk venstreside. Han viser til forfatteren Dag Skogheim, som har sagt at vårt samfunn har for få handikappede. Hvis vi hadde hatt flere, ville vi tenkt på en annen måte.
Strømlinjeformet samfunn
Steen har i mange år vært mot en ytterligere liberalisering av bioteknologiloven. Han er redd for et strømlinjeformet samfunn hvor ingen er annerledes. Like før det endelig lovforslaget nå blir sendt fra departementet til Stortinget, maner han til kamp mot en liberalisering.
– Jeg er redd for at vi i utviklingsoptimismens navn stadig skal kutte ned på særegenheter hos mennesker. Slik vil grensen for hva vi tillater bli stadig utvidet, og det vil bli mindre og mindre aksept for avvik, sier Steen.
En uhyggelig tanke kaller han det at lovverket kan går i en retning som blant ville ha gjort at hovedpersonen i hans siste bok ville blitt operert vekk. Men for Steen er dette langt mer enn en skjønnlitterær sak.
– Vi blir stadig minnet på vanskelighetene ved å leve med et handikap i dag, sier Steen.
Han understreker at han ikke ønsker å stille seg til doms over andre mennesker som tar abort etter nøyere overveielser, fordi de har fått informasjon om at barnet for eksempel kommer til å ha Downs syndrom. Men forfatteren finner det interessant at nettopp foreldre med barn med avvik er mot en mer liberal lov.
– Deres syn på avvik er annerledes enn andres. Det gjør at jeg stiller spørsmål ved hva som gjør livet innholdsrikt, sier Steen.
Ettertenksomhet
Selv var han 20 år da han fikk sin diagnose, og beskjed om at han kom til å bli lenket til sengen. Noe som ikke viste seg å slå til. Steens fortid som aktiv idrettsmann sørget for det.
At vi er ettertenksomme, synes Steen er en god ting. Igjen referer han til de menneskene han har møtt som har blitt advart mot å få barn, men allikevel fått.
– Det gir meg en ny dimensjon om hva som er et fullverdig liv, sier han.
På sin forfatterblogg får Steen støtte av tidligere Ap-formann Reiulf Steen, som blant annet skriver følgende:
«Hvis den bioteknologiske forskningen vil gjøre det mulig å støpe mennesker i samme form, vil jeg motsette meg den. I løpet av de år jeg møtte på Stortinget, stemte jeg imot en bioteknologisk forskning som kunne misbrukes på denne måten»
Reiulf Steen, som selv lider av parkinson, stiller spørmål ved om stamcelleforskning er nødvendig.
«Uten stamcelleforskning er [det] utviklet mer effektive medisiner mot sykdommen i løpet av de siste 10-15 år. Kan man oppnå bedre resultater ved hjelp av stamcelleforskning? Om det er det uenighet, også blant leger. Uansett er det behov for mer opplysning, og vi gjør klokt i å nærme oss temaet med den ærbødighet som Thorvald Steen oppfordrer til. Vi vil at hovedpersonen i 'Vekten av snøkrysteller' skal fortsette å leve!»










