«Nådeløs, brutal og provokativ roman fra et muslimsk Europa». Slik presenterer Cappelen forlag den nye romanen «Anubis», skrevet av forfatteren B. Andreas Bull-Hansen.

Romanen foregår i år 2132, hvor islamister har underlagt seg Europa. Koranen er den eneste tillatte boka, vantro blir drept, og kvinner voldtatt. I baksideteksten presenterer forlaget boka som en «bredt anlagt og handlingsmettet fremtidsvisjon», og slår fast at den er «en tankevekkende påminnelse om hvordan vår nære fremtid kan se ut».

– Man skal være passe naiv for å ta dette som Cappelens offisielle tese om hvordan Europa kommer til å se ut i framtida. Dette er ikke del av noe politisk eller islamofobisk prosjekt. Nøkkelordet i setningen er kan, sier Anders Heger, litterær direktør i Cappelen.

Kvalitet kan redde

Men leserne oppfatter kanskje ordet «kan» litt annerledes enn Heger?

Denne uka var forfatteren i lesermøte på Dagbladet.no. En av Bull-Hansens lesere mente det islamske styret i Europa ville inntreffe raskere enn i romanen, allerede i 2032: «De er snart i flertall i en menge land i Europa, og alle vet hva en ‘god muslim’ er pliktig til når ‘hedningene’ nekter å føye seg etter Allah. Det blir tidenes blodbad».

– Vi kan ikke ta politiske hensyn når vi gir ut romaner. Hvis denne boka hadde surfet på en islamkritisk bølge som vi hypet opp, hadde det vært noe annet, men forfatteren utvikler her sitt litterære prosjekt, sier Heger.

Men er det mulig for forleggere å unngå både ideologisk styring av litteraturen og spekulative bøker? Heger vedgår at forleggere også kan gå seg vill i sine følelsesmessige ryggmarksreflekser.

– Ofte vil man ikke få noe svar på det før mange år senere. For noen år siden leste jeg ti minutter i en bok og bestemte meg for at det var noe søl jeg ikke ville gi ut. Det var boka «Ikke uten min datter». Jeg gjorde en ren ideologisk refusjon, men boka solgte jo seinere i bøtter og lass og har hatt stor betydning for dem som har lest den, sier Heger, som tror forleggerne er godt rustet til å vurdere bøker om religionskonflikter.

– Men det handler ikke egentlig om å forholde seg til emnet, det er forfatternes jobb. Vi skal vurdere tekster.

Under pseudonym

Det er ikke første gang B. Andreas Bull-Hansen skriver skrekkvisjoner: Hans forrige bok «Lushons plater» handlet om kristenfundamentalister og skrekkvisjoner rundt genteknologiens konsekvenser.

Men etter utgivelsen av den islam-kritiske romanen skriver han følgende på sin hjemmeside: «Av sikkerhetsmessige hensyn kan vi ikke oppgi forfatterens bosted». I intervju med Dagsavisen viser Bull-Hansen til at den nederlandske filmskaperen Theo van Gogh ble drept «for å sitere Koranen». Det gjør også Bull-Hansen i sin roman.

Til Klassekampen sier Cappelen at de ikke har anbefalt forfatteren å få seg hemmelig adresse.

Da Gyldendal forlag ga ut boka «Koranoid» i fjor, ble forfatteren av den blasfemiske boka beskyttet med et pseudonym:

– Forleggere opplever pseudonym som «halv ytringsfrihet», og jeg mener at hvis du kommer med en ytring bør du gjøre det under fullt navn. Men vi tok dette opp med ham, for vi anså det som vår plikt å få ham til å tenke over det, sier redaktør Einar Ibenholt i Gyldendal.

Ibenholts kollega Morten Moi var redaktør for utgivelsen og sier til Klassekampen at han ble overrasket over oppmerksomheten rundt forfatterens hemmelighold.

– Vi ble tatt litt på senga i alt oppstyret om pseudonymbruken. Vi ønsket å tone det ned – og at teksten skulle vekke debatt, ikke styret omkring personsikkerhet.