Klimarapport
- Denne uka avleverte den tidligere sjeføkonomen i Verdensbanken, Sir Nicholas Stern, en 700 siders rapport om klimaforandringenes økonomi. Rapportens konklusjon er entydig og dramatisk: Hvis vi fortsetter som nå, vil det få like store sosiale og økonomiske konsekvenser som de to verdenskrigene og depresjonen på 1920- og 30-tallet. Som følge av den globale oppvarmingen, vil flere hundre millioner mennesker i den tredje verden bli rammet av sult, vannmangel og oversvømmelse. Stern mener likevel det er mulig å snu hvis det raskt settes i verk tiltak på global basis. Men de færreste industrilandene tar klimaforpliktelsene i Kyoto-avtalen på alvor, og hvis det fortsetter som nå, risikerer vi en fordobling av CO2 i atmosfæren i løpet av de neste tiårene. Det vil med stor sikkerhet føre til en temperaturstigning på over to grader. På noe lengre sikt vil det være mer enn 50 prosent sjanse for at økningen blir på over fem grader. Det tilsvarer endringen i gjennomsnittstemperaturen fra siste istid og fram til i dag. Hvis man skal sta
bilisere CO2-nivået i atmosfæren, kreves det en reduksjon av de globale utslippene på 25 prosent, på lengre sikt 80 prosent. - Egentlig er det ikke behov for flere alarmerende rapporter om de dramatiske konsekvensene av CO2-forurensningen. Likevel er Stern-rapporten nyttig, fordi den kan bidra til å få miljødebatten ut av det moralistiske og individualistiske sporet den ofte havner i. Det fører bare til håpløshet, passivisering og politisk apati. På en debatt på Holmgang på TV 2 denne uka kunne for eksempel Steinar Lem fra Fremtiden i Våre Hender fortelle at vi måtte spise mindre kjøtt for å få bukt med klimaproblemene. I slike sammenhenger lytter vi heller til Frederic Hauge fra Bellona, som mener det ikke er noen grunn til å moralisere over Norges relative velstand. Den bør i stedet brukes som et effektiv redskap i kampen mot klimaproblemene, for eksempel ved at Norge bruker Oljefondet til en storstilt satsing på forskning og produktutvikling for å redusere CO2-utslippene. Slik kan det norske samfunnet kollektivt, politisk og målbevisst utnytte sine ressurser til å forhindre den kommende katastrofen.
