Helse- og omsorgsdepartementets endelige lovutkast til endring i bioteknologiloven er like rundt hjørnet. Et av de kontroversielle spørsmålene som departementet må ta stilling til, er om kvinnens eggcelle skal likestilles med mannens sædcelle i donorøyemed. I dag er sæddonasjon tillatt, mens kvinner må reise til utlandet for eggdonasjon.

Forsker og antropolog ved NTNU, Kristin Spilker, skriver doktorgrad om foreldreskap i genetikkens tidsalder, og har gått den offentlige debatten rundt eggdonasjon nærmere i sømmene.

– Vi lar én del representere et større hele i debatten rundt eggdonasjon. Underforstått regnes egget som en større del av moderskapet enn sæden er av faderskapet, sier Spilker til Klassekampen.

Hun er en av flere som holde innlegg på Bioteknologinemndas åpne møte om eggdonasjon i morgen, der hun skal snakke om kvinne- og kjønnsperspektivet ved eggdonasjon.

– Egg er lik kjønn, og for mange uløselig knyttet til moderskapet, sier Spilker.

Eggdonasjon var første gang oppe som tema i 1987, da loven om kunstig befruktning ble vurdert.

Del av kroppen

Spilker tror egget oppfattes som en del av kroppen på en annen måte enn det sæden gjør. Det kan rett og slett ha en biologisk forklaring, mener hun.

– Det er biologisk forskjell på mann og kvinne, og på egg og sæd. Mens sæden skal ut samme hva, blir egget i kroppen. Det trengs ikke et medisinsk inngrep for å få tak i sæden, og slik sett er eggdonasjon en mer komplisert prosess, sier Spilker.

Derfor oppfattes sæddonasjon som noe helt annet enn eggdonasjon, tror hun.

To biologiske mødre

Det er dessuten i stor grad godtatt at menn sprer sine reproduktive celler, mener forskeren.

– Vi har alltid levd med at far kan være ukjent, mens vi alltid har visst hvem som er mor. En kvinne sprer ikke sine egg slik en mann kan spre sin sæd, sier Spilker.

Hun mener det ville skapt moralsk panikk dersom kvinner spredde sin egg på samme måte som mannen spredde sin sæd. Grunnen til dette er at moderskapet alltid har vært en påle i vårt samfunn, tror hun.

– Alt med gener og familie blir usikkert på en ny måte. Plutselig kan vi ha en situasjon med to biologiske mødre: en livmormor og en genetisk mor. Samtidig har vi hele tida levd med forskjellen mellom biologisk og sosial far, sier hun.

Forskeren tror noe av problemet ligger i at vi mangler et språk for å snakke om genetisk foreldreskap.

– Hvorfor er det for eksempel så greit å transplantere en nyre, mens eggdonasjon er så kontroversielt? Det er fordi egget er del av oppskriften på hvem man er, sier hun.

Politisk dragkamp

Før sommeren sendte Stortinget sitt forslag til endring i bioteknologiloven ut på høring. Over 100 instanser har uttalt seg. Det endelige lovutkastet blir overlevert Stortinget før jul, ifølge departementet.

Etter det Klassekampen kjenner diskuteres det som er avklart i Soria Moria-erklæringen før jul, mens ting som eggdonasjon diskuteres etter jul.

Det er to partier på Stortinget som allerede har bestemt seg for å si ja til eggdonasjon: Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. De andre er enten imot eller har ikke tatt stilling enn.

Kristin Spilker er usikker på om Ap og Frp vil greie å få til et ja til eggdonasjon i Stortinget. For debatten handler om atskillig mer enn eggcellen, tror hun.

– Det handler også om at noe må være fast, sier hun, og viser til at KrF kjører spørsmålet fram som et verdispørsmål knyttet til familiepolitikk.