Lørdag 28. oktober 2006
Bønner i byen
Målrørslas kaffistover er mer enn møteplasser for bygdefolk på bytur: Kafédriften har også betydd penger i kassa, og dermed finansiert nynorskbevegelsens største kulturelle bragder.

Etablering av Ukeavisa Dag og Tid. Nynorskoversettelse av Bibelen i 1921. Etablering av Det norske Samlaget. Leikarringer, kor, idrettslag. Og Det Norske Teater.

Det er ikke lite nynorskbevegelsen har klart å bygge opp i løpet av hundre år med språkstrid. Mange av ressursene har målrørsla fått fra en annen nøkkelinstitusjon: Noregs Mållag og ungdomslagene i nynorskrørsla eide nemlig overnattingsstedene bondeheimene – og kaffistovene, kafeene som ble både kulturelt viktige og lukrative.

Byfolk, men først og fremst tilreisende fra bygdene, kunne spise og overnatte hos målrørsla.

«For kvar ein kaffikopp og kvart eit snork på hotellromma fekk målrørsla meir å rutte med,» skriver Ottar Grepstad, leder for Nynorsk kultursentrum, i sin bok «Det nynorske blikket». Grepstad kaller kaffistovenes kulturelle og kulturpolitiske bidrag som et uttrykk for «kaffikoppens kulturelle kraft».

Denne uka gjenåpnet Kaffistova i Rosenkrantzgate i Oslo, etter å ha vært stengt for oppussing om omlegging. På det meste fantes 130 kaffistover på 90 ulike steder i Norge; bare i Oslo var det seks stover, og Bonde- og ungdomslaget hadde eget sentralbakeri på 1930-tallet.

Billig og bra

I dag finnes det kaffistover i Tromsø, Harstad, Mosjøen, Bergen, Gjøvik, Flekkefjord, Kvinesdal, Skien og Oslo. Til tross for kaffeprofilen, har kaffistovenes mattilbud vært en av grunnene til suksessen:

– Slagordet for den første kaffistova var «førsteklasses mat til tredjeklasses priser». Den forretningsideen lå det veldig mye penger i, det førte til at omsetninga føk i taket, sier Grepstad til Klassekampen, og legger til:

– Kaffistova var også med på å forbedre mattilbudet til folk flest, de serverte bedre mat enn vanlig var til almuen.

Sosialdemokratisk serveringspolitikk, kaller Grepstad det. Han mener profilen bidro til at det ikke kom sterkere reaksjoner enn det gjorde på Kaffistova i Oslo. For tonen var hard nok da nynorsken slo seg opp og fram: I 1879 skrev Bjørnstjerne Bjørnson i et brev til Arne Garborg om «Disse endnu lodne Folk, disse Huleboere, lad dem raute på Målet...»

Da den første kaffistova åpnet i Kristiania i 1901 var det, som Grepstad sier, «midt i borgarskapets rosebed nokre få meter frå paradegata deira. Det må ha vore eit sjokk.»

– Det vakte reaksjoner at stovene skulle dukke opp midt i tjukkeste Kristiania, nær Karl Johan. Likevel har jeg funnet få eksempler på parodi og latterliggjøring av kaffistovene på denne tida, det virker heller som om de hadde legitimitet.

Bred basis

Kaffistovene ga også kvinner erfaring med å drive bedrifter.

– Så vidt jeg vet har ingen undersøkt ringvirkningene av dette: Gikk kvinnene videre til annet arbeid? Kaffistovene ga utvilsomt en erfaring med økonomisk drift, det var kvinnene som stod for den daglige drifta.

Grepstad tror nøkkelen til målrørslas kremmersuksess er at innflytterne og tilreisende fikk en heim i byen.

– Byen var en sosialt usikker arena for mange. Kaffistova signaliserte at folk kunne føle seg trygge. At det var alkoholfritt var en viktig side av det: det var ikke noe fyllerør.

Blant dem som vanka på Kaffistova var forfattere som Johan Falkberget, Haldis Moren og Tarjei Vesaas – og vanlige folk.

– Det kom både fattigfolk og rikfolk til byen, og det fungerte som en – i liten målestokk – demokratiserende møteplass. Også i dag er det såkalte a-kjendiser og anonyme folk om hverandre på Kaffistova, sier Grepstad.

Flerkulturelt særpreg

Kaffistovas interiør var før okkupasjonen mer tradisjonelt enn det er i dag: Kinsarvik-møbler dominerte i Rosenkrantzgate.

– Det er håndverk av beste merke med neste uendelig verdi i dag. Men på 1950-tallet kom respatexalderen, og da var gikk en del kulturverdier fløyten.

Svaret på det multikulturelle er å understreke lokale særegenheter

– Kaffistova er et fysisk uttrykk for at dette landet har vært flerkulturelt mye lenger enn det man har tenkt over.

– Kan en kafé spille samme rolle i dag som kaffistovene gjorde før, er det kanskje andre møteplasser man trenger?

– Det er så mange møteplasser i byer etter hvert at den tida er sannsynligvis forbi – det er et så bredspektret serveringstilbud. Men da er det fint å se Kaffistova og Bondeheimen ta inn over seg sin egen historie.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.37
Tirsdag 16. januar 2018
Regjeringen vil bevare Nasjonal­galleriet som visningssted for kunst. Arkitekt Fredrik Torp mener bygget bør vies til eldre kunst.
Mandag 15. januar 2018
Kunsthøgskolen i Oslo er preget av fryktkultur og usunne maktforhold, sier tidligere student Inés Belli. Hun mener yrkesetikk må inn i alle kunstfagene.
Lørdag 13. januar 2018
I dag er det stiftelsesmøte for den nye forfatterforeningen Norske forfattere. Initiativtaker Jan Ove Ekeberg varsler at de vil kreve en del av vederlagsmidlene fra bibliotekutlån.
Fredag 12. januar 2018
Kjønnsperspektiver er nesten fraværende på jusstudiet i Oslo, viser en ny rapport. Vold mot kvinner er blant temaene som ikke står på pensum.
Torsdag 11. januar 2018
Flere aktører i kulturlivet håper Venstre-leder Trine Skei Grande blir ny kulturminister. Også opposisjonen tror at en Venstre-statsråd vil gi bedre kår for kulturlivet.
Onsdag 10. januar 2018
Språkrådet frykter at manglende norskkrav til nyansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil gjøre det vanskelig å sikre norsk fagspråk.
Tirsdag 9. januar 2018
Ledelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo har gjennom flere tiår fått høre at en ansatt skal ha drevet seksuell trakassering. Det første varselet skal ha kommet ­allerede i 1995.
Mandag 8. januar 2018
Det er smertefullt å få avslag fra For­fatterforeningen. Likevel må terskelen for medlemskap forbli høy, sier Hanne Ørstavik.
Lørdag 6. januar 2018
Politikerskandaler er en viktig del av demokratiet, men de stiller sterke krav til presseetikk, sier medievitere.
Fredag 5. januar 2018
Morgenbladet ruster opp på nett med hjelp fra sju nye ansatte. Det kan utløse rundt tolv millioner kroner i pressestøtte.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk