TV 2 sminket Frp

FAKTA * Kan vi regulere oss til et mer velfungerende flerkulturelt samfunn, eller er holdningsendring det beste? Hvordan skal vi få til en vellykket integreringspolitikk og hvor streng skal innvandringspolitikken være? Og hva skjer dersom vi ikke tar tak i disse spørsmålene? * Disse har uttalt seg: * Elisabeth Skarsbø Moen: er politisk kommentator i VG og aktuell med en uautorisert biografi om Carl I Hagen. Hun mener venstresida har ført en for passiv, velmenende og unnlatende innvandringspolitikk. * Anders Slaatsveen: har 30 års erfaring med ungdomsarbeid innen rus- og voldsproblematikk. Hevder at venstresida er nyttige idioter for reaksjonære krefter i innvandrermiljøer * Inger-Lise Lien: er forsker og har blant annet vært med på å utforme statsborgerskapsløftet. Hun menervi må gjøre det forståelig hvordan samfunnet vårt er bygd opp. Og slutte å være redd for å fornærme innvandrere. * Gülay Kutal: er leder for SVs likestillingsutvalg. Hun frykter ulik borgerverdi, og at innvandrere føler seg som annenrangsborgere. * Athar Ali: er tidligere bystyremedlem i RV og leder i Norsk Innvandrerforum. Han mener at aldersgrense for henting av ektefelle til Norge diskriminerer på grunnlag av etnisitet. * I dag intervjuer vi sosiologen Sharam Alghasi, som har forsket på innvandringsdebatter på TV.

Skriv ut Tips en venn

SMINKEHJELP: Carl I .Hagen fikk i løpet av 90-tallet mye gratis hjelp fra TV 2 sine debattprogram, hevder sosiologen Sharim Alghasi. Her sminkes Hagen foran en Holmgang-debatt i 2001. foto: knut falch, scanpix.

– Det er så lett i denne debatten å gi venstresida skylda, sier sosiolog Sharam Alghasi. Han sikter til Elisabeth Skarsbø Moen som åpnet Klassekampens innvandringsserie med å si at venstrepartiene har ført en for passiv, velmenende og unnlatende innvandringspolitikk, som igjen har gitt rom for Fremskrittspartiet.

Alghasi mener det er en for grunn analyse.

– Jeg mener innvandrerdebatten handler mer om forandringer i det norske samfunnet enn det handler om innvandrerne i seg selv, sier han.

Utfordreren

Alghasi har forsket på debattprogrammer på fjernsyn som omhandler innvandrere.

– Fra 1987 til 1997 viste NRK og TV 2 60 debattprogram som tok for seg problemer relatert til innvandrere. Det var det hyppigste temaet for debatt i denne perioden, med EU som en god nummer to, smiler Alghasi.

Fadime-drapet, 11. september og ny utlendingslov har ikke gjort temaet mindre populært siden den gang.

– Hvorfor elsker vi å debattere innvandrere?

– Det er det jeg liker å kalle «smigreprinsippet». Gjennom slike debattprogram kan Ola og Kari Nordmann identifisere seg med hverandre i kraften av sin norskhet. De er noe annet enn innvandreren som blir skapt og gjenskapt på fjernsyn gang på gang, sier Alghasi.

Med innvandringsdebattene har TV 2 oppnådd tre ting, mener Alghasi: De har identifisert en ny norsk folkelighet, de har laget seg en målgruppe og de har skaffet seg legitimitet, fordi de debatterer «et samfunnsproblem».

– Det er en klar sammenheng mellom Frps økende oppslutning fra begynnelsen av 90-tallet og etableringen av TV 2, sier Alghasi.

– NRK var Arbeiderpartikanalen. TV 2 fikk posisjonen som utfordreren. Da var det viktig å være representant for folkets røst. Innvandringsdebattene var en av teknikkene for å etablere seg som «folkets kanal», andre teknikker gikk ut på å latterliggjøre fagpersoner og politikere. Både Frp og TV 2 har hatt som fremste oppgave å representere mannen i gata, eller det vil si; de har skapt mannen i gata. Her har Frp og TV 2 vært nære allierte. Jeg har masse forskning som viser dette, sier Alghasi.

«De andre»

Kriminalitet, vold og tvang er stadig tilbakevendende temaer i debattprogrammene som omhandler innvandring. Dette knyttes igjen til religion, kvinner og seksualitet osv. Dermed har man tryllet fram et forenklet bilde av «de andre» og skapt et grunnlag for en dramaturgisk god debatt, hevder Alghasi:

– «Men, Kristin Halvorsen, har ikke Carl I. Hagen rett i at...», Sharam Alghasi etterligner Nils Gunnar Lie sin stemme i TV 2-programmet «Holmgang».

– Denne type spørsmål gjentar seg til stadighet. Med seg i studio har man som regel også en såkalt innvandrerrepresentant som går ut og kritiserer sin egen kultur. Slik bare fortsetter man å reprodusere skillet mellom innvandrer og nordmann, sier Alghasi.

Stempling

Alghasi kom som flyktning til Norge fra Iran for 20 år siden. For tiden forsker han på mediebruken til iranere bosatt i Norge. Han ser blant annet på iranernes streben etter identitet og anerkjennelse.

– Jeg har intervjuet 200 iranere. De aller fleste av dem opplever at de blir beskyldt for å bære samme islamistiske orientering som de har flyktet fra. De føler seg utsatt for en kategorisering de ikke kjenner seg igjen i, forteller Alghasi.

Han mener den såkalte innvandrerbefolkningen blir utsatt for en omfattende stempling og marginalisering av mediesamfunnet.

– Den er årsak til mange psykiske problemer blant innvandrere. Mine informanter føler seg beglodd og utsatt når de sitter på bussen dagen etter at det har vært et debattprogram om innvandring på TV 2.

Motdiskurs

Alghasi mener venstresidas oppgave er å skape en motdiskurs til høyrepopulismen.

– Hvorfor er det ingen som skriver om norske jenter som treffer utenlandske menn som familien ikke vil møte? Vi får stadig vekk høre om det motsatte; innvandrerjenter som ikke får gifte seg med norske menn. Det har man til og med laget film om.

– Innvandrerfamilier blir stemplet som annerledes, og det bidrar til at foreldrene heller vil finne en ektefelle fra hjemlandet. En urovekkende praksis, sier Alghasi.

– Hva synes du om at Arbeiderpartiet vil innføre aldersgrense for å motvirke denne praksisen?

– Jeg mener det er en gal måte å angripe problemene på. Hvor er det skoen trykker? Før man begynner å lage regler for å lappe på problemene, bør man heller spørre seg selv hvordan man best kan tilrettelegge for mangfold, sier Alghasi.

Han mener SV har vært flinkest til å få fram det perspektivet.

– Men SV i regjering er en gedigen skuffelse. De blir marginalisert i denne debatten, sier Alghasi.