MOT TIDSÅNDEN: Både innen politikken og poesien støter felleseiendom mot store privateiendommer, mener poet, lærer og politiker Helge Rykkja.

Kragerø bygningsråd har en nestleder fra Rød Valgallianse, som i flere tiår har sendt ut diktbøker – noen ganger med inspirasjon fra samme bygningsråd. Den nye boka til Helge Rykkja, «bjørka til Dahl», er nettopp en slik bok, utstyrt med oppfordringer til leseren skrevet i imperativ, også kalt bydeform.

Komplett utstyrt med utropstegn står de som 52 korte beskjeder til leseren gjennom hele boka: «Tenk på samvitet!». «Les om insekt!». «Besøk Nasjonalgalleriet!». «Spør ein toåring!»

– Jeg tenkte jeg skulle åpne diktene med en luke hvor en mulig moral kunne leses, av og til spøkefullt, av og til i alvor det diktet sier, forteller poeten til Klassekampen.

Ekstra oppmuntrende

Etter 40 års forfatterskap – og en lang rekke år som lærer – føler Rykkja sterkt slektskap med den unge generasjonen forfattere. I 1966 sendte Rykkja ut debuten BOK på Kommet forlag – Helge Rykkja og Jan Erik Volds eget forlag. To år senere ble dikt av Rykkja sitert som advaring fra Stortingets talerstol. På den tida var han også med i tidsskriftet Profil.

I likhet med flere mener Rykkja å se at unge forfatterne i dag griper tilbake til 60-tallets ønsker for kunsten. Sjangergrenser skubbes på, eksperimenter gjenopptas. Som den danske forfatteren Jørgen Leth har sagt det i sitt tilbakeblikk: «Vi ville at alt skulle flytte på seg».

– Det beskriver nøyaktig følelsen jeg hadde i 60-årene, og har i dag. Det samme skjer igjen: Fra at Kulturrådets bevilgninger styrer sjangere, fordi forlagene er livredde for å falle mellom to stoler, beveger nå de fleste forfattere seg mellom sjangere – og blander drama, lyrikk, essay – også en blanding av billedkunst og litteratur. Det samme skjer i kunsten som i litteraturen som i musikken, sier Rykkja.

Han ser den tidlige oppblomstringen av postmodernismen på 60-tallet var et angrep på autoritære strukturer:

– Jeg ser mye positivt i den samme måten å angripe ting på i dag, det blir mer antiautoritært igjen. For eksempel var arbeiderkollektivene veldig kompakte og maskuline før, nå ser man at folk har forskjellig ståsted: noen er flerkulturelle, andre er kvinner – også bygger man på det. Atmosfæren på 2000-tallet har vært ekstra oppmuntrende.

Åh, golf

Rykkja mener lyrikk og arkitektur har flere paralleller. Det var kanskje ingen tilfeldighet at poeten havnet i bygningsrådet.

– Det bygges veldig mye i Norge: sentralt plasserte dyre boliger, fritidshus- og hytter – og den norske tradisjonen for frie passasjer, allmannaretten og det norske friluftslivet møter disse privatiserte konstruksjonene. Innen poesien er det også store eiere og konstruksjoner – og et spørsmål om hvor den store felleseiendommen blir av. For lyrikk bygger på det norske språket og gjør noe med vår måte å oppleve verden på, gjennom formuleringer i språket, sier Rykkja.

– Andre lokalpolitikere forteller at de må behandle søknader om landingsplasser for private helikoptre?

– Vi har noen saker om det, vi også. Kragerø har så stor skjærgård, så mange øyer med bosatte, skoler og alt, at det er mye å behandle. En rekke instanser stogger de verste lokalpolitiske interessene som bare vil ha raske inntekter for seg selv: ankemuligheter, klageadgang, fylkesmannnen.

Men det stagger kanskje ikke tidsånden. I «bjørka til Dahl» skriver Rykkja om tepper på tepper av golfbaner: «På verda sin aller/ nordlegaste i Narvik, med 18 hol og fjell på fire/ kantar, stønna dei likevel åh»

– Da jeg kom inn i lokalpolitikken, var miljø viktigere i valgkampen enn både innvandring og skatt. Jeg ser på boka mi som et innlegg for miljøtenkning, når allmennretten og fellesskapstanken blir satt til side av private konstruksjoner.

Tett trilogi

I den to år gamle Rykkja-boka «Slutningar til knes» står det en liten hymne til etat- og rådsutvalgenes redskap skjemaet: «Fli meg eit skjema/ før sola går ned/ O fli meg. Så eg kan få fred, få fred (...) Skjema, o skjema! Fli meg det no (...) Fli meg, så legg eg det ved». For den som ikke er stø i nynorsk: Fli betyr gi, rekk meg, lang over.

– Du har vært innom problemstillingene før?

– Ja, hvis det er en nær sammenheng mellom poesi og arkitektur, så kommer man tilbake til sånne forbindelser når man er i bransjen i 40 år. Jeg ser på den nye boka som siste del av en trilogi

Den har sin forlengelse: På nettstedet helgerykkja.com kan leserne finne ikke bare kommentarer til andre forfatterskap og aktuelle problemstillinger, men også stoff som viderefører bøkene:

– Jeg ser på nettstedet som en integrert del av forfatterskapet, sier Rykkja.

Rak rygg

Rykkjas diktsamling «Eit hus mellom andre» (2003) som også inngår i trilogien, innledes med ord fra far til sønn: en påskjønning for at han er så rakrygga. «Å være rakrygga,» står det i boka «er vanskeleg, eg tar treningsstudio til hjelp og held meg til eit lite parti på venstresida.»

– Jeg har holdt meg ved de politiske grytene i lang tid, og lært over mange år at demokratiet er veldig sammensatt. De sosialistiske revolusjonene har lagt for lite vekt på jussen, som er en eneste lang prosess for å komme fram til rett og galt. Plan- og bygningsloven brukes ikke av folk i mørke kapper og hvite parykker som studerer skriften på sitt lønnkammer, det dreier seg om deltakelse. Jeg kom inn i politikken fordi jeg ville ha deltakelse, sier Rykkja.

Og han understreker det igjen:

– Deltakelse.

Skriv ut Tips en venn Facebook Twitter Digg