«Vi så tydelig at islamofobien ble heiet fram»
Mina Hauge Nærland, Dagbladet.no

Skriv ut Tips en venn

OVERVEKT: Det er en klar tendens til at internettdebatter om innvandring blir stadig mer dominert av fremmedfiendtlige krefter, mener jounalist i Dagbladet.no Mina Hauge Nærland. illustrasjonsfoto: scanpic

«Vi tar en debattpause. Erfaring tilsier at slike, vanskelige diskusjoner utvikler seg dårlig om natta :). Dagbladet.no kommer tilbake med flere debatter om islam og innvandring.»

Slik lød det da Helge Øgrim i Dagbladet.no avsluttet diskusjonen på Dagbladets nettbaserte debattsider etter dekningen av Hege Storhaugs nye bok «Men størst av alt er friheten». Storhaug ble intervjuet under overskriften «– Islamismen vil oppløse demokratiet i Europa» og Dagbladet.no inviterte leserne til å si sine meninger.

Det manglet ikke på islamkritikk i debatten som fulgte.

– Må på nettet

«Må si jeg gruer meg til den dagen da jeg ikke lenger kan gå i skjørt og singlet i Oslo, men heller må surre meg inn i metervis med laken i sommersola», «Allerede om 40 til 50 år så vil dette være et stort problem. Vi kan ennå stoppe dette, men det krever mot og handling» og «HELLER KRIG ENN Å MISTE YTRINGSFRIHETEN!»

Journalisten som skrev saken, Mina Hauge Nærland, har skrevet en rekke saker om innvandring og islam på Dagbladet.no. Hun påpeker at nettdebattene om innvandring nå er svært ensidige.

– Antirasistene bør mobilisere på nettet, og ikke sette seg i sitt elfenbenstårn. Venstresida har hatt hegemoni i mediene for lenge, de har fått definere debatten og får sjokk nå når det viser seg at folk ikke tenker som man vil de skal tenke.

Fra dag én

Dagbladet.no er en av flere avisredaksjoner på nett som henvender seg til og får respons fra sine lesere på nett. Klassekampen skrev lørdag om muslimhetsen som florerer på nettet – skrevet av anonyme debattanter. Hauge Nærland sier hun ser debattmønsteret gjenta seg andre steder:

– Muslimhetsen finnes også i andre nettaviser.

– Når begynte du å bekymre deg?

– Når debatten dreier seg om innvandring, blir det ensidig – det har vi sett fra dag én. Folk er ikke rasistiske når det gjelder hudfarge – selv om det nok ligger under – det er islamofobien som er mest framtredende. Jeg er engstelig for at muslimer skal lese debattene og tro at det norske samfunnet gjennomsyres av frykt for deres religion.

Dagbladet har tatt i bruk et poengsystem der andre lesere og debattanter kan gi pluss eller minus til et innlegg som er publisert på Dagbladet.no:

– Vi så tydelig at islamofobien ble heiet fram. Det har ført til flere innlegg fra folk vi ikke vanligvis hører fra: folk på høyresida som er kritiske til innvandring. Nå håper jeg også at venstresida mobiliserer litt, så ikke nettet blir en boltreplass for høyrekrefter og rasismen blir dominerende og ekskluderende.

Hauge Nærland mener nettdebattene kan bli en viktig ventil dersom flere engasjerer seg:

– Jeg har snakket masse med innvandringskritikere i e-poster, kranglet med dem, prøvd å forstå dem, skrevet om dem. Det er farlig når en gruppe mener seg sensurert og ikke føler seg hørt i samfunnet. Noen er folk med få ressurser, de formulerer seg dårlig, de er sinte, lei seg, stressa. Vi skal ha demokrati for alle, også de redde og sinte.

Sletter lite

Dagbladet.no ønsker å sensurere så få innlegg som mulig. «Ettermoderering» kaller avisa selv sitt system – der journalister og vaktsjef overvåker debatten på nett og luker ut innlegg i etterkant. Men det er bare innlegg som er rasistiske i henhold til norsk lov som slettes fra Dagbladet.no – dermed kan ikke Dagbladet.no kalle innleggene som blir stående for rasistiske.

– Vi kan ikke kalle det rasisme. Rene voldsoppfordringer og det vi mener er rent hat mot grupper ryker ut med en gang. Men litt av problemet er at alle som har en kritisk mening om innvandring, mener det er en hersketeknikk når de blir stemplet som rasister. Da kollapser hele diskusjonen i en diskusjon om definisjoner. Stigmatisering av grupper lar vi stå, som at somaliske menn er på en viss måte. Det kan passere.

Dagbladet.no arbeider med nye tekniske løsninger for å endre debattmønsteret, men Hauge Nærland mener også journalistikken spiller inn:

– Vi vil finslipe våre verktøy og utvikle nye former for debatt. Vi er kanontabloide og er klar over at debatten ikke blir bedre enn det artikkelen er: Svakheter i vår journalistikk er svakheter i våre debatter.

– Hva skaper en god debatt?

– Det et stort spørsmål, som vi lurer på selv.