Stadig færre muslimske hellige krigere velger å reise til Irak, og prioriterer heller å kjempe mot vestlige styrker i Afghanistan. Årsaken skal være at de nå oppfatter krigen i Afghanistan som langt viktigere symbolsk enn Irak-krigen.

Det mener flere europeiske og amerikanske antiterroranalytikere avisa Chigago Tribune har vært i kontakt med. Skiftet i valg av slagmark skal ha vært spesielt merkbart dette året: Det har vært en minkende tilstrømning av hellige krigere til Irak, parallelt med en økende strøm til Afghanistan. Krigerne fra flere land i Midtøsten og Nord-Afrika, via Peshawar i Pakistan.

Dropper Irak

Irak har vært en attraktiv slagmark for utenlandske hellige krigere etter Saddam Husseins fall våren 2003, men såkalte jihadis har alltid kun utgjort en mindre fraksjon i opprøret mot okkupasjonsstyrkene i Irak.

Motstanden mot de USA-ledede styrkene består i dag fortsatt primært av irakere, som også har vært i direkte kamper med utenlandske krigere med al-Qa'ida-tilknytninger.

Samtidig oppfatter de hellige krigerne situasjonen i Irak nå som hovedsakelig en sekterisk konflikt mellom sunnier og sjiaer. I kontrast framstår Afghanistan som en mer tydelig kamp. Der har Taliban, krigsherrer og lokalbefolkning forent krefter og satt inn en offensiv mot dem de anser som fienden: De rundt 31.000 vestlige styrkene, nå under Nato-kommando og utstasjonert i spredte baser og poster, og president Hamid Karzais regjering i Kabul.

Ny tilstrømning

Pierre de Bousquet de Florian, direktør i det franske antiterrorbyrået DST, sier til Chicago Tribune at antall hellige krigere som beveger seg inn til Irak har «sunket betraktelig de siste månedene».

– Det irakiske opprøret er nå veldig godt organisert rundt irakere. De som vil kjempe, men som ikke nødvendigvis vil dø som martyrer, drar andre steder, sier han.

Bousquet mener at antiterroreksperter samtidig har registrert en ny tilstrømning av hellige krigere til Afghanistan. Et tegn på dette har vært den dramatiske økningen i selvmordsangrep og bruk av bilbomber i Afghanistan, som har vært et varemerke fra deler av opprøret i Irak. Antall selvmordsangrep i Afghanistan har økt fra fire i 2004 til minst 78 så langt i år.

Taliban-soldaten Hajimullah Wahidullah advarer overfor BBC at slike aksjoner vil øke framover.

– Hittil har dere bare sett noen individuelle angrep. Men i framtida kan du se oss når vi er seks mennesker som utfører angrep samtidig, sier han.

– Drepte sivile

Samtidig fortsetter Nato-angrepene sør i Afghanistan. Lokale politikere og stammeledere hevdet i går at Natos krigsfly hadde bombet og drept minst 50 sivile afghanere, flere av dem barn, under et angrep i Kandahar tirsdag – midt i den afghanske id-feiringen, som markerer slutten på den muslimske fastemåneden ramadan.

Nato sier på sin side at flere sivile ble drept i harde kamper i Kandahar tirsdag, og at minst 48 opprørere ble drept.

Nato-landenes tilbakeholdenhet i forhold til å sende styrker til de blodige kampene i Sør-Afghanistan har nå fått USAs ambassadør i Kabul, Ronald Neumann, til å uttrykke sterk misnøye med sine europeiske allierte.

– Det var en Nato-beslutning å dra til Afghanistan[…] Jeg tror det er passende å be alle nasjoner om å respektere beslutningen de har vært med på å ta. Ikke alle har respektert den beslutningen, sier han til The Daily Telegraph. Han ønsket ikke å nevne noen spesifikke land.

«Nervøs» etter avtale

Neumann er ikke minst svært skeptisk til at de britiske styrkene i Musa Qala-distriktet i den sørlige Helmand-provinsen har inngått en avtale gjennom lokalbefolkningen om at både britene og Taliban skal trekke ut sine styrker derfra. Dette skjedde etter svært harde kamper mellom de britiske styrkene og Taliban, som nå anser tilbaketrekningen som en seier.

– Det er mye nervøsitet omkring hvem våpenhvilen ble inngått med, hvem ordningen ble laget med, og hvorvidt den vil holde, sier Neumann om saken. USAs ambassadør viser til analyser foretatt av USA og Nato som antyder at lokale stammer støtter Taliban av frustrasjon over udugelighet blant lokalmyndighetene.

– Hvis du har et område som er under den afghanske regjeringens flagg, men som ikke er under den afghanske regjeringens faktiske myndighet, så taper du veldig stort, sier Neumann, som legger til at våpenhvilen britene forhandlet fram «burde absolutt ikke kopieres før disse spørsmålene har blitt besvart».