Etter 35 avstemninger om hvilket land som skal fylle den ledige latinamerikanske plassen i FNs sikkerhetsråd hadde verken Guatemala eller Venezuela i går klart å oppnå to tredels flertall.

Ved å bakke opp Guatemalas kandidatur har USA satt en stopper for konkurrenten Venezuela. Diplomatiet kretser nå om å finne en kompromisskandidat, slik kutymen i FN er.

Tirsdag hevdet Bolivias president Evo Morales at Venezuela vil foreslå at Bolivia trer inn som kompromisskandidat. Venezuelas FN-ambassadør Francisco Arias Cárdenas sier imidlertid at dette bare er ett av forslagene som Venezuelas sonderer rundt. Årsaken til Venezuelas tilbakeholdenhet er at intet tyder på at Guatemala vil trekke seg – og i hvert fall ikke på bekostning av Bolivia, som er en nær alliert av Venezuela.

Guatemalas utenriksminister Gert Rosenthal hevder overfor Reuters at forslaget om å gjøre Bolivia til kopromisskandidat er «åpenbart en ensidig beslutning fra Venezuela fordi de har ikke varslet meg». Sannsynligheten er stor for at Washington har varslet Guatemala om at Bolivia ikke er noen akseptabel kompromisskandidat før avstemningene tok til igjen i går.

Kupprykter

Mens situasjonen synes fastlåst i FNs hovedforsamling er den ikke mindre spent i Bolivia: Kuppryktene svirrer i La Paz, og fascistiske krefter har begynt å røre på seg i de fire provinsene Santa Cruz de la Sierra, Tarija, Beni og Pando hvor Bolivias energireserver ligger.

Etter drøye ni måneder med Morales som president finnes det alvorlige værtegn på at Bolivia går svanger med et nytt statskupp. En general i hæren varslet Morales for drøye to uker siden at han hadde blitt kontaktet av offiserer i politistyrkene som var ute etter aksept fra hærledelsen for et militærkupp.

Latinamerikaekspert Heinz Steffan Dietrich, som blant annet er rådgiver for Chávez, mener at forberedelsene til statskupp i Bolivia følger USAs «kokebok» fra Chile i 1973 og kuppforsøket i Venezuela i 2002 og hevder at det var planlagt et kupp mot Morales den 11. oktober.

Sosial tenning

Bolivia befinner seg i en fase hvor en bygger opp «forventningene» om et statskupp. I Bolivia «står en komplett konspirativ blokk av ulike sosiale og statlige krefter som arbeider i et stadig høyere tempo for å gjøre slutt på president Evo Morales», skriver Dietrich.

Den politiske prosessen i den grunnlovgivende forsamlingen er fastlåst på grunn av striden om hvordan en skal fortolke avstemningsgrunnlaget. Opposisjonen krever to tredels flertall for hvert vedtak, mens regjeringspartiet Movimiento al Socialismo (Mas) som fikk 53 prosent ved valget i juli, mener at det er sluttproduktet som skal ha to tredels flertall.

Flere steder i landet har det vært voldelige sammenstøt, og 11. oktober var det en generalstreik i transportsektoren som lamslo La Paz. I departementet Oruro har minst 16 personer blitt drept i kampen om kontroll over tinnreservene i Hunani-regionen. Vel 4000 kooperativmedlemmer med nære forbindelser til tidligere gruveminister Walter Villarroel forsøkte å ta kontroll over gruven ved å angripe arbeiderne fra det statlige selskapet Comibol.

Morales valgte å avsette Villarroel og har meklet fram en «sosial våpenhvile». Konflikten ble dermed ikke den utladningen som høyresida hadde håpet på for å handle den 11. oktober.

Mr. Goldberg

Samtidig spisser guvernørene i de fire «utbryterprovinsene» til sine krav om autonomi. De fem øvrige provinsene stemte ned autonomiforslaget under folkeavstemningen i juni, og regjeringen mener dermed at kravet er falt. De såkalte Sivilkomiteene mener derimot at avstemningen gjelder for provinsene enkeltvis.

Urbefolkningsgrupper støtter Morales. I forrige måned fikk visepresident Álvaro García dem til å heve veisperringene i Santa Cruz, landets største by, men oppfordret folk til «å forsvare landet for hånd, med stein og Mauser-rifler, forsvare denne revolusjonen, disse forandringene og den revolusjonære regjeringen».

– 50.000 aymara og quechua er villig til å dø om nødvendig, forkynte den tidligere geriljasoldaten García, ifølge Financial Times.

Dietrich anser at 90 prosent av offiserstaben er motstandere av Morales, og tidligere hærsjef Marcelo Antezana sier til avisa la Prensa at Morales innfører et «diktatorisk regime» på «aksen med Cuba og Venezuela» og lar seg forlede av «Karibias mulatter».

Dietrich peker på USAs ambassadør Philip Goldberg, som tidligere har vært nestleder i den diplomatiske delegasjonen i Kosovo, som «forbindelsen mellom chilenske, kroatiske og Imperiets destabilisatorer».