Luftforsvaret kommer til å være avhengig av amerikanske flyteknikere for å drive nasjonale tilpasninger og oppgraderinger dersom valget av nye kampfly faller på amerikanske Joint Strike Fighter (JSF).

Det høyteknologiske flyet er spekket med sensitiv teknologi som USA nødig ønsker å dele med sine partnerland. Dermed vil ikke Norge kunne utføre modifiseringer på flyet ut fra norske hensyn uten hjelp fra amerikansk personell.

Norge har vært et partnerland i arbeidet for å utvikle JSF siden 2002, og har hittil brukt rundt en halv milliard kroner på prosjektet. Bakgrunnen er at Luftforsvaret skal fornye sin kampflyflåte, som nå består av F-16. Norge har planlangt å kjøpe 48 nye kampfly, et historisk innkjøp som trolig vil koste rundt 40 milliarder kroner.

Valget står mellom JSF-flyet F-35A, som produseres under ledelse av det amerikanske selskapet Lockheed Martin, eller en av tre rivaler: Europeiske Eurofighter, franske Dessault Rafael og svenske JAS Gripen.

Regjeringen må bestemme seg for hvorvidt Norge skal gå videre i det omstridte JSF-prosjektet innen utgangen av året. Stortinget skal ta endelig stilling til planene i 2008.

Hemmelige koder

Sakens kjerne er tilgangen til JSFs datakoder. Det avanserte flyet styres gjennom dataprogrammer og inneholder dermed millioner av såkalte kodelinjer som tilsvarer hver minste funksjon i flyet. Som det heter i Lockheed Martins beskrivelse: «Kunnskap er makt på framtidens slagmark, og F-35 kommer til å være den smarteste av dem alle».

Inkludert norske flyteknikere, kunne selskapet lagt til.

– Foreløpig ser det ut som amerikanerne er veldig lite lystne på å slippe løs den mest sensitive teknologien til partnerlandene. Da er det et spørsmål om hva vi egentlig får. Det blir enormt begrenset hva vi kan gjøre, sier forsvarsanalytiker John Berg til Klassekampen.

Han har bakgrunn som journalist og følger utviklingen i JSF-prosjektet nøye. Berg forklarer at dataprogrammene i JSF vil inneholde mellom 15 og 19 millioner linjer, og at det er amerikanerne som skriver kodene. Og slik JSF-prosjektet er i dag vil kodene være utenfor norsk rekkevidde:

– Får vi alle de 19 millioner linjene? Det gjør vi ikke. Kan vi gå inn og forandre en eller flere linjer, eller en funksjon? Det kan vi ikke, for vi har ikke datakoden. Da er det enormt begrenset hva vi kan gjøre, sier Berg.

– Samarbeidslandene kan komme med sine ønskemål om endringer her og der. Men primært skrives disse opp til 19 millioner linjene helt dominerende for amerikanske former for operasjoner.

Operativ suverenitet

USA har åtte partnerland i JSF-prosjektet: Storbritannia, Nederland, Italia, Canada, Australia, Tyrkia, Danmark og Norge. Spørsmålet om mangel på teknologitilgang og såkalt operativ suverenitet har vært et sentralt tema i partnerlandene, spesielt i Storbritannia (se egen sak).

Berg påpeker at mangelen på teknologitilgang ikke vil være så problematisk med hensyn til daglig drift, men at det vil være «prinsipielt betenkelig» med hensyn til at Norge skal ha nasjonal kontroll over kampflyene.

– Vi får ikke fullt ut samme teknologi som amerikanerne. Samtidig oppstår det et spørsmål om behovene for å modernisere flyene, og om amerikanerne har samme interesser som oss i den sammenhengen, forklarer han.

– Når det etter hvert oppstår norske ønsker om modifikasjoner og spesifikasjoner, så vil dette bli et vanskelig spørsmål. Da vil vi være avhengige av USAs velvilje. Og man kan jo se for seg at det kommer en amerikansk administrasjon som fortsetter Bush-linjen, og at de i en gitt situasjon truer med at europeerne ikke skal få oppgradering av flyene. Eller de kan si at bare de snille europeerne vil få oppgradering. Det siste er nok mer sannsynlig, sier Berg.

– Så slik JSF-prosjektet er nå vil Norge ikke ha full nasjonal kontroll over sine egne kampfly?

– Nei, vi vil ikke det. Vi vil fly på amerikanske premisser, sier Berg. Og legger til:

– Disse flyene skal fly til 2060. Det blir en del presidenter og administrasjoner i løpet av den tiden.

«Amerikansk personell»

Partnerlandene i JSF diskuterer også sine behov med hensyn til databeskyttelse i prosjektet. I et brev fra JSF-programmet ved det amerikanske forsvaret til Forsvarsdepartementet her i Norge som Klassekampen har fått tilgang på, heter det blant annet at «landsspesifikk informasjon» – som operativ beredskap, inkludert detaljer omkring flydyktighet og konfigurasjoner – vil være tilgjengelig for opprinnelseslandet «og amerikansk personell» ved JSFs såkalte globale supportsenter.

– Dette bekrefter at amerikanerne vil holde teknologien for seg selv. Jeg kan ikke forstå dette annerledes enn at vi bare kan drive førstelinjes og kanskje noe andrelinjes vedlikehold på flyet, mens alt som er mer gjennomgripende må utføres av amerikanerne, sier Berg.

– Det snakkes om å opprette et drifts- og vedlikeholdssenter fordelt mellom Nederland og Italia. Men det foreligger ingen detaljer om hvem som skal være der og drive med de sensitive tingene, og om det være amerikanere der. Så dette er uklart, forklarer han.

– Vi kan ta ut de svarte boksene eller andre komponenter og sende det til amerikanerne, formodentlig vil man ha et lagersystem enten det er på Kjeller (der Forsvarets logistikkorganisasjon ligger, red.anm.), eller i Nederland eller Italia. Men hva som er inni får vi ikke vite, slik det ser ut i dag.