Den berømte britiske sosiologen Anthony Giddens mener Danmarks problemer med høyrepopulisme skyldes at sosialdemokratene på 90-tallet lot det stå til og ikke vedtok en passende politikk for å kontrollere innvandringen.

Elisabeth Skarsbø Moen, politisk kommentator i VG, mener det er en analyse som også passer på Norge. I neste måned kommer hun med en uautorisert biografi om Fremskrittspartiets tidligere formann Carl I. Hagen, hvor ikke bare Hagen får unngjelde for den innvandringspolitiske debatten som vokste fram på 90-tallet, men også venstresida.

Feilslått godvilje

– Hagen-biografien min handler like mye om hvordan sosialdemokratene, SV og mediene sviktet i denne tida, sier hun til Klassekampen.

– Utifra en velmenende godvilje, integrerte man asylsøkere på hvert nes, men det fantes ikke kompetanse i kommunene til å gjennomføre oppgaven. Asylsøkere ble plassert på høyfjellshotell, samtidig som arbeidsløshet i folket økte. Det skapte en klassisk misnøye, sier Skarsbø Moen.

Hun mener venstresida preges av en sterk kulturrelativisme, som nødvendigvis ikke henger sammen med kultur.

– Det dreier seg om å akseptere skikker som har fått overleve i enkelte samfunn. Jeg ble først klar over problemet som ung AUF-er. Jeg snakket med ei jente fra Iran. Hun følte at regimet hun hadde flyktet fra fortsatt omhyllet henne i Norge. Hun hadde ikke fått de rettighetene hun flyktet hit for å få. Da mener jeg noe har gått galt.

Mer aktivisme

Skarsbø Moen mener det ikke er nok å omfavne elite-innvandrerkvinner som Shabana Rehman og Nazneen Khan. Hun etterlyser en større solidaritet med de dobbelt undertrykte ikke-vestlige arbeiderkvinnene.

– Nå høres jeg nesten ut som en AKP-er, men jeg hadde ventet meg mer aktivisme. Mora mi gikk fra dør til dør for å få kvinner fra arbeiderklassen til å skrive under på at de var mot porno. Hun opplevde at mennene deres nektet konene å skrive under, men hun fortsatte å ringe på dørene.

– Burde vi gå fra dør til dør for å samle inn underskrifter mot tvangsgifte?

– Ja, hvorfor ikke? Når jeg er i svømmehallen og ser de muslimske kvinnene pakke seg inn i slør på slør, så vil jeg gjerne gå bort til dem og spørre hvorfor de gjør det? De vil sikkert svare at de er stolt av sløret. På samme måte må vi kunne være stolte av våre verdier og vår kvinnefrigjøring.

Skarsbø Moen mener Arbeiderpartiet bærer det største ansvaret for å være stille i innvandringsdebatten.

– I valgkampen i 1997 utpekte Jagland Frp til sin hovedfiende, men innvandringspolitikken skulle ikke være en del av Aps oppgjør med Frp. Det virket som om man fryktet at man ville legitimere innvandringsfiendtlighet i egne rekker. For det første er det å vise forakt for folk, og for det andre hindrer man viktige demokratiske prosesser ved å legge lokk på en debatt som så mange er opptatt av.

Ikke rasisme

Skarsbø Moen tror ikke alle Frp-velgere er rasister. Hun tror heller det er arbeiderklassens rettferdighetssans som slår til når Frp sanker stemmer i innvandringsdebatten.

– Arbeiderklassen har alltid slått hardt ned på folk som utnytter velferdssystemet. Det er tross alt noe de har jobbet og slitt for, sier Skarsbø Moen og nevner henteekteskapsdebatten som eksempel.

– Vanlig arbeidsfolk reagerer på at unge jenter brukes som levende visum for at fetterne deres skal få et bedre økonomisk liv i Norge, ut fra en rettferdighetssans, ikke ut fra rasisme.

Skarsbø Moen støtter 21-års aldersgrense og mener at det også må stilles krav om at parets samlede tilknytning må være større til Norge enn til andre land. Hun mener også at søskenbarnekteskap bør forbys og at andregenerasjons innvandrere som reiser på ferie til foreldrenes hjemland må ha med seg en erklæring som viser at de ikke er gift.

– Kritikerne sier at aldersgrense og tilknytningskrav vil begrense innvandringen?

– Det er også noe av poenget, å begrense denne typen innvandring. Ekteskapet som institusjon skal ikke brukes som rent innvandringsredskap slik det gjøres i dag. Presset er ikke bare på de unge som det arrangeres ekteskap for, men også på foreldrene som forventes å gifte bort en datter eller sønn til den pakistanske delen av familien for å gi flere i familien et liv i økonomisk velferd i Norge. Vil vi ha en slik innvandring? Vil vi legge press på at kvinner som har tatt utdannelse på universitetet i Oslo, skal gifte seg med en bonde fra Pakistan?

– Er dette venstresidepolitikk? – Lover og reguleringer er tradisjonell venstresidepolitikk. Det er på høyresida at man snakker om holdningsendringer. Venstresida har diskriminert ved lov for å få likestilling. Hvorfor kan vi ikke gjøre det igjen? Skarsbøen Moen ser likevel at det er én ting som gjør denne kvinnekampen vanskeligere. – Det er forskjell på å ta makt fra hvite menn med en sterk posisjon i samfunnet og lavtlønnede pakistanere med liten utdanning.

Ikke islam

– Står ikke venstresida i fare for å ta over Frps virkelighetsforståelse dersom vi fører en slik politikk?

– Nei, så lenge vi ikke blander religion inn i det, så unngår vi det. Med en gang dette blir en debatt om islam, så blir det farlig. Ikke minst fordi vi da aksepterer islam som en autoritet. Vi må heller se på dette som tiltak som vil gi innvandrerbefolkningen større sosial mobilitet.