Det er en bugnende bokhøst, som det heter, i Norge i år: Store forfattere sender ut store titler til stor medieinteresse. Det medfører et kappløp i avisredaksjonene om å få anmeldelser av de mest populære bøkene på trykk fortest mulig.

Klassekampen skrev torsdag og lørdag om de sterke reaksjonene på at avisene ikke lenger overholder fristene forlagene setter for anmeldelse av bøker. Det gjør at forlag ikke tør å levere fra seg bøker til anmelderne i god tid – forlag går nå så langt som til å skrive kontrakter med avisredaksjoner og anmeldere for å tørre å levere fra seg manus før pressekonferanser.

Dagbladets Hege Duckert tok i Klassekampen til orde for at brudd på sperrefristen også må regnes som et forsøk fra avisene på å fjerne seg fra forlagenes kommersielle dagsorden.

– Hold da op! sier Lise Garsdal i den danske avisa Politiken når hun får høre om debatten i Norge.

Hun har ansvar for litteraturkritikk i Politiken, og overraskes av situasjonen:

– Forestillingen om at det er bra nyhetsstoff å komme én dag før alle andre aviser med en anmeldelse, er latterlig. Det gikk sport i dette tidligere i Danmark: Man skyndet seg hjem og skrev en anmeldelse. Men en slik praksis vitner om at avisene har et gammeldags kulturbegrep. Man må heller konkurrere om kvalitet, ikke hurtighet.

Bokhysteri

Er situasjonen virkelig så annerledes i Danmark? Det kan se slik ut: En av de største bokbegivenhetene i Danmark dette året – i det minste sett med medienes øyne – var utgivelsen av en ny Peter Høeg-roman. Ikke bare er forfatteren bredt lest og elsket av det danske folket og i utlandet, han hadde også trukket seg tilbake fra offentligheten og innledet en mystisk og mediemessig sagnomsust tilværelse i isolasjon.

Da en ny Høeg-bok var på trappene, trippet alle kulturredaktører og anmeldere spent. Lenge. Boka var hos redaksjonene en måned før den kunne anmeldes.

Men selv i dette tilfellet holdt avisene seg pent på teppet. Og da Høegs roman «Den stille pige» ble anmeldt før fristen av to tabloidaviser og Berlingske Tidende, skapte det til og med nyhetsoppslag i de andre avisene. Avisa Information skrev om saken under det kanskje noe selvgode stikkordet «Boghysteri».

– Inngikk forlagene noen kontrakter for å sikre seg at Høeg-boka ikke ble omtalt før den fastsatte datoen?

– Nei. Det fulgte en melding med boka: Den kunne omtales innen en viss dato, og anmeldes innen en annen. Alle avisene bortsett fra tre anmeldte boka på den utgivelsesdatoen forlaget hadde satt. Vi har en streng politikk på å ikke anmelde bøker før de er utkommet til bokhandlene. En sjelden gang gjør vi det, men bare dagen før, og da skriver vi i anmeldelsen: Boken utkommer i morgen.

Organisert beherskelse

Politiken har riktignok bedre ressurser enn en gjennomsnittlig norsk avis; den danske giganten har en rekke litteraturanmeldere i sin stall. men situasjonen er likevel ikke helt ulik den som rår i de største norske avisene. Så hvorfor har situasjonen snudd fra vilt nyhetsjag til lydig disiplin i den danske bokdekningen?

– Stadig flere aviser organiserer sakene sine i temadager, hvor bokstoffet organiseres til én dag, musikkstoffet til et annet, eller har boktillegg, som vi har, forklarer Garsdal.

Da må man slakke ned på nyhetskravet. Men, innrømmer Garsdal, Politiken kan også behandle anmeldelser som nyheter:

– Akkurat når det gjelder Harry Potter gjorde vi det. Men det ser vi på som et stunt. Som regel kommer bøkene i god tid til anmelderne: en uke eller to før, slik at de kan passe arbeidet inn i det livet de har.