I gårsdagens Dagbladet «raser» de profilerte norske forfatterne Dag Solstad, Tove Nilsen og Erik Fosnes Hansen mot praksisen i norske avisredaksjoner: De tre mener litteraturanmelderne har for dårlige arbeidsvilkår når avisene konkurrerer om å være først ute med anmeldelser av bøker som det knytter seg stor medieinteresse til.

Avisene trykker anmeldelsene for raskt, og anmelderne rekker dermed ikke å reflektere særlig lenge over boka.

Men blar man om i samme avis, kan man lese litteraturkritiker Cathrine Krøgers anmeldelse av Herbjørg Wassmos nye bok «Et glass melk, takk» – en bok på 396 sider. Krøger fikk den i hendene mandag formiddag – og leverte fra seg ferdig anmeldelse dagen etter.

– Det holder på en bok av Herbjørg Wassmo, som er lettlest. Men det holder ikke for en bok av Thure Erik Lund, sier Krøger til Klassekampen.

Så hvem har skylda for tidsklemma?

Uten grenser

Tidligere kunne forlagene sette en sperrefrist for når anmeldelser kunne trykkes, men det systemet har falt sammen. Anmeldelsen av Wassmos bok er ett eksempel: Fristen for anmeldelse er først satt til kommende mandag, og boka er ennå ikke å få i butikkene.

– Det er helt vanvittig. Det er virkelig et race. Det har vært kamp blant avisene om å få anmeldelser tidlig på trykk før, men ikke som nå, at anmelderne får boka og leverer anmeldelsen dagen etter. Det har strammet seg betraktelig til i år, sier informasjonskonsulent Gro Bråten i Gyldendal forlag til Klassekampen.

– Stoler du ikke lenger på avisene?

– Stort sett kan jeg det, sier Bråten, men hun vil ikke utpeke Dagbladet eller andre medier som verstinger når det gjelder å forholde seg til spillereglene for anmelderi.

Ville boikottet Behn

Cathrine Krøger tok selv kontakt med samme Gyldendal forlag i forrige uke, etter at Ari Behns bok «Entusiasme og raseri» ble voktet strengt av forlaget. Klokka 10.00 tirsdag forrige uke kunne et samlet pressekorps møte opp hos Gyldendal og hente et eksemplar av Ari Behns nye bok. Dagen etter sto anmeldelser av boka på trykk i blant annet VG, Dagbladet og Dagsavisen.

– Anmeldere må stå med lua i hånda klokka ti, få en bok av Ari Behn i hendene og sykle hjem for å skrive en anmeldelse til dagen etterpå. Det skjønner alle at ikke går. Vi burde boikottet å anmelde Ari Behns bok. Vi må få en endring på dette: forlagene presser avisene, og avisene presser forlagene.

Krøger ringer nå selv rundt til forlagene for å forsikre seg om å få manus i god nok tid:

– Jeg har foreslått for dem at anmelderne kan kvittere ut bøkene, at vi kan signere på at vi ikke anmelder dem før vi skal. Men da må vi stole på at forlagene ikke gir noen aviser tillatelse til å anmelde før andre. Gyldendal valgte å la Dagens Næringsliv anmelde Ari Behns bok en dag før alle oss andre. Det er første gangen jeg har sett anmelderi bli gjenstand for en slik dealing. Det er å dra anmelderiet inn i kulturjournalistikkvirkeligheten, og der har anmelderiet ikke noe å gjøre.

Vil ha konkurranse

Cathrine Krøgers kulturredaktør i Dagbladet, Hege Duckert, ønsker seg heller konkurranse enn et sperrefristsystem:

– Sperrefrister er et system forlagene brukte for å lage regler for når det er kommersielt hensiktsmessig for dem å ha anmeldelser på trykk. Men vi vil ikke bare være en del av mølla til forlagene, og jeg synes ikke det er riktig at mediene skal la seg styre av forlagenes markedsføringsplaner. Dessuten ble sperrefristsystemet undergravet av forlagene selv, da de begynte å sende ut bøker til bokhandlene før vi kunne anmelde dem.

– Hvis det er så sterk konkurranse, er det ikke bedre å følge en sperrefrist, så forlagene stoler på at de kan sende bøkene tidlig og anmelderne får mer enn noen timer på seg?

– Sperrefristen ga nok anmelderne en viss ro, men det systemet har så mange betenkelige sider at jeg heller vil kjempe om å være først ute med en anmeldelse. Det beste for oss er selvsagt at anmelderne får manus på bøkene tidlig fra forlagene, men forlagene vokter noen bøker som kronjuveler.

Tidlig Behn

Det var redaktør Kari Marstein i Gyldendal som var ansvarlig for å vokte Ari Behns bok som en juvel. Men hun sier hun skulle ønsket seg et annet scenario enn at anmeldelsene stod på trykk dagen etter:

– Jeg, forlaget og ikke minst Ari selv skulle ønsket at anmelderne hadde brukt bedre tid. Men vi så ingen annen utvei, for forrige gang Ari Behn ga ut bok, sprakk det totalt – den ble anmeldt veldig tidlig.

– Men nå skapte dere selv masse halloi rundt Ari Behn-utgivelsen, ved å få pressen til å komme og hente boka selv, det ble presseoppslag av dem som kom og hentet boka?

– Det er umulig ikke å lage halloi rundt en bok av Ari Behn, og vi gjorde faktisk vårt for ikke å skape ekstra oppstyr. Vi ønsket å sende boka til pressen, men de fleste ville ikke vente, de ville heller hente boka. Vi inviterte ikke TV2 til å komme og filme seansen, jeg synes det er helt absurd at de gjorde det.

– Kunne dere ikke sendt boka til anmelderne fem dager før, og satt en sperrefrist?

– All erfaring viser at sperrefrister ikke fungerer på store titler. Og jeg tror ikke det vil bedre forholdet mellom aviser og forlag om vi knesetter dem.

– Hvorfor fikk Dagens Næringsliv anmelde Ari Behn en dag før alle andre aviser, når dere voktet boka så strengt ellers?

– Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker som det.