Alvor

Fredag 13. oktober, 2006
- Nå er det alvor. Innvandring og integreringsspørsmålet er i ferd med å bli et avgjørende og formende spørsmål i Norge. Det kan vi moralisere over og mislike – å Gud som vi misliker det – men det hjelper oss svært lite. Til tross for at det finnes et ansvarlig flertall i den norske befolkningen som stiller seg bak en klok, tolerant og inkluderende politikk, er det likevel bekymringsfullt at ideen om en islamsk trussel, med norske muslimer i rollen som femtekolonnister, nå sprer seg i alle ender av den politiske skalaen.
- Kritikere av islam og kvinneundertrykking i minoritetsmiljøer vil protestere mot denne virkelighetsbeskrivelsen. De hevder at det ikke er noen tendenser til voksende rasisme og fremmedfrykt, men at det i stedet er snakk om et legitimt og høyst nødvendig oppgjør med fundamentalistisk islamisme. Vi er enig i at vi har store utfordringer i inkluderings- og integreringspolitikken. Det er for eksempel problemer i skoleverket og i arbeidslivet, samtidig som uheldige kulturelle praksiser i noen innvandringsmiljøer blir opprettholdt – og kanskje også forsterket – i møte med den norske majoritetskulturen.
- Likevel kan en aggressiv konfrontasjonspolitikk i forhold til muslimske miljøer gjøre vondt verre. Det finnes også sterke rasistiske strømninger i denne debatten. Tidligere har vi bekjempet rasisme gjennom å isolere ekstreme rasist- og nazistmiljøer, men i dag er situasjonen mye mer alvorlig, fordi fremmedfrykt og muslimfrykt er i ferd med å bre seg i hele samfunnet, langt inn i avisenes debatt- og kronikkspalter. Det betyr at kampen mot rasismen blir annerledes, og overmåte mye vanskeligere enn tidligere. En avgjørende forutsetning for at vi skal lykkes, er at islam-kritikere på venstresida er villige til å delta i det helt nødvendige oppdemmingsarbeidet overfor den åpne og rasistiske høyresida, slik for eksempel både Walid al-Kubaisi og Shabana Rehman har gjort i det siste. Hvis en feministisk, sekulær og venstreorientert kritikk av islamisme og reaksjonære kulturelle praksiser, skulle ende med at slusene åpnes for den åpne og reaksjonære rasismen, har vi åpnet portene til helvetets forgård.










