Kosmopolitikk
- Thomas Hylland Eriksen og Halvor Finess Tretvoll er i disse dager aktuell med boka «Kosmopolitikk» på Cappelen. Boka er interessant, men mest som en demonstrasjon av hvor lite fruktbart det er å diskutere politikk uten tanke på hvem som har interesse av den, og derfor kan mobiliseres til å kjempe for den. Den viktigste aktøren i boka er for eksempel et nøytralt, kjønnsløst «man», som vanskelig kan forstås som annet enn den gode kosmopolitiske vilje, tankemessig materialisert kanskje i en slags byråkratisk metamorfose av Bill Gates, Jeffrey Sachs og Bono.
- Men det finnes ingen politikk uten et subjekt, uten et jeg og du. For underklassen og folkelige krefter som står makta i mot, er det lite hjelp i å sette sin lit til det «store vi», eller det intetsigende «man». Det har alle politiske bevegelser som har oppnådd noe i Norge forstått, fra motstrømsbevegelsene – avhold, målsak, lekmannskristendom – til arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen. Og skal det gjennomføres politiske endringer på global basis, er kravene enda større. Da er det i hvert fall ganske ubehjelpelig å bekjempe de kreftene nasjonalt, som trengs for å kjempe gjennom reformene globalt.
- Forfatterne av «Kosmopolitikk» er for eksempel veldig opptatt av å styrke den internasjonale arbeidsorganisasjonen, ILO, på verdensbasis. Blant annet bør den «gis» makt til å etablere minstestandarder på lønns- og arbeidsrettighetsområdet. De vil også at «man» skal arbeide for «en global parallell til det store nasjonale kompromisset mellom arbeidsinteresser og kapitalinteresser som preget den norske etterkrigstiden». Men her hjemme er tonen overfor fagbevegelsen en annen. Forfatterne karakteriserer for eksempel LOs bekymringer for sosial dumping som «smålige», og Martin Kolbergs uttalelse om «fagbevegelsen, fagbevegelsen, fagbevegelsen» som bakstreversk. Hvordan fagbevegelsen skal få superkrefter internasjonalt, samtidig som den svekkes lokalt og nasjonalt, er en filosofisk umulighet, hvis man da ikke opererer med en faktor x – en supermann – som kan hentes ned når luftige kosmopolittiske visjoner skal omsettes i konkret politikk.
