Torsdag 12. oktober 2006
SSB-forsker kritisk til nye dødstall
– Blåses opp
En ny studie hevder at over 600.000 sivile har blitt drept i Irak-krigen. – Problematisk metode, mener SSB-forsker Helge Brunborg.

Amerikanske og irakiske forskere la i går fram en ny studie i det anerkjente britiske medisinske tidsskriftet The Lancet, der de beregner antall sivile tap i Irak-krigen som over 600.000 siden invasjonen i mars 2003. Dette tilsvarer rundt 500 drepte hver eneste dag, og er mye høyere enn tidligere tall som har kommet.

Studien er utført av åtte irakiske leger i samarbeid med epidemiologer ved Johns Hopkins-universitetet i USA. Den bygger på spørreundersøkelser blant 1849 husstander over hele Irak med gjennomsnittlige sju familiemedlemmer hver.

Forsker ved seksjon for demografi og levekårsforskning på Statistisk sentralbyrå (SSB), Helge Brunborg, understreker at han ikke har fått lest selve studien, men peker på flere problematiske forhold knyttet til metoden.

– Det er en del problemer med denne metoden. Man spør et lite antall husholdninger om hvor mange som er drept, og blåser det voldsomt opp slik at de skal representere millioner av husholdninger. Folketallet i Irak er cirka 30 millioner. I Norge, der folkemengden er på bare 4,5 millioner, bruker vi vanligvis utvalg på 5000 og mer for å tallfeste fenomener som er mye vanligere enn dødsfall, sier han til Klassekampen.

Samarbeid

Anslaget er langt høyere enn tidligere presenterte tall, inkludert en annen studie i The Lancet utført av den samme gruppen i 2004, der det ble anslått at antall sivile drepte etter 18 måneder med krig var 100.000.

Den nye beregningen på over 600.000 drepte er over 20 ganger større enn det president George W. Bush oppga i en tale i desember, da han anslo at 30.000 sivile hadde blitt drept i Irak-krigen. De nye tallene er også ti ganger høyere enn de rundt 50.000 registrerte tapene i den britiskbaserte databasen Iraq Body Count, som baserer seg på dødsfall som har vært omtalt i mediene.

Feilmarginen i den nye undersøkelsen i Lancet er fra 426.369 til 793.663 dødsfall, men forskerne anser likevel tallet som representativt. I 87 prosent av tilfellene ble de spurte bedt om å vise dødsattester, og over 90 prosent av disse har lagt fram slik dokumentasjon. Ifølge studien var dødsraten i Irak i året før invasjonen 5,5 dødsfall per 1000 personer, mens den gikk opp til 13,3 per 1000 personer etter invasjonen. Forskerne viser til en bratt økning i dødsraten i år; i første halvdel av 2006 var dødsraten 19,8 dødsfall per 1.000 personer, eller fire ganger høyere enn før invasjonen.

Mest vold

Brunborg ved SSB påpeker at svakheten ved metoden er at man «både kan få for mange og for få dødsfall»:

– Man kan få for mange hvis flere rapporterer om de samme dødsfallene. Dette kan blant annet skje dersom folk har flyttet vekk fra der de bodde. Det er ikke sikkert de bodde på stedet da voldsfenomenet skjedde. Men samtidig kan man få for få dødsfall, for eksempel dersom hele husholdninger er drept, forklarer han.

Differansen mellom dødsratene før og etter invasjonen har resultert i en såkalt overdødelighet på 655.000 dødsfall, der 610.000 er forårsaket av vold, mens de øvrige skyldes sykdom og andre årsaker, ifølge studien.

56 prosent av de voldelige dødsfallene skyldes skuddsår, mens 31 prosent tilskrives de utenlandske styrkene eller luftangrep. Bilbomber og andre eksplosjoner står for 14 prosent av de voldelige dødsfallene.

– Jeg er også overrasket over at så mange som 610.000 av overdødeligheten på 655.000 dødsfall skyldes vold, mens resten skyldes sykdom og andre årsaker. Jeg ville nesten tro det var omvendt, da væpnet konflikt som regel ofte fører til både dårligere helsetilstand og svekkede helsetjenester.

– Neglisjert

Vegard Velle i Fredsinitiativet tar forbehold om at han ikke har sett selve studien, men tviler ikke på at tallet stemmer.

– Da de samme forskerne la fram 100.000-tallet i 2004 var det ganske kontroversielt. Det har i ettertid blitt bevisst oversett og neglisjert av statsledere og de som fører krigen, selv om det var overraskende lite vitenskapelige angrep på studien, sier han til Klassekampen.

– Jeg vil anta at den foreliggende studien også vil bli møtt med samme taktikk; den vil bli forsøkt neglisjert, selv om den vitenskapelig skulle holde mål.

Gir støtte til studie

Metoden forskerne har brukt i den nye studien brukes også for å beregne dødelighetstall i forbindelse med hungersnød og naturkatastrofer. Epidemiologen Ronald Waldman ved Columbia University gir sin støtte studien, og sier til Washington Post at metoden som er brukt er «den beste» for å beregne dødelighetstall.

Sarah Lee Watson ved Human Rights Watch i New York sier til samme avis at organisasjonen «ikke har noen grunn til å stille spørsmålstegn ved funnene eller nøyaktigheten» i undersøkelsen.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.37
Onsdag 19. juli 2017
KUTT: Frankrikes president vil spare inn 630 milliarder budsjettkroner for å få landets økonomi på fote. Lokalmyndigheter må kutte nær 130 milliarder kroner på fem år.
Tirsdag 18. juli 2017
TYNT HÅP: FN-regjeringen i Libya håper at et nyvalg i 2018 skal bidra til å samle landets motstandere. Det er idealistisk å tro at en slik samling skal skje på ett år, hevder Libya-ekspert.
Mandag 17. juli 2017
LÅST: Russlands ambassadør i ­Genève mener opposisjonen viser tegn til å godta at president Bashar al-Assad kan bli værende. Det avviser imidlertid opposisjonen.
Lørdag 15. juli 2017
TRYKK: Ett år etter kuppforsøket øker motstanden mot presidenten. Presset mot Erdogan kan slå ut i helt ulike retninger – og ta landet i en mer demokratisk eller mer autoritær retning.
Fredag 14. juli 2017
RYSTET: Korrupsjonsdommen mot arbeiderklasse-helten «Lula» ryster venstresida i brasiliansk politikk. – Men de er ikke fortapt, hevder Brasil-ekspert.
Torsdag 13. juli 2017
SPLID: Mens forkjempere feirer et historisk atomvåpenforbud, stempler kritikere avtalen som ubetydelig i møte med Nord-Korea og terrornettverk.
Onsdag 12. juli 2017
HJELP: Statsminister Theresa May ber om hjelp fra opposisjonen i brexit-forhandlingene. Samtidig trues hun av kupp-makere i eget parti.
Tirsdag 11. juli 2017
LØSLATES: I en overraskende manøver frigjøres en radikal kritiker av Venezuelas regjering. Det kan føre til splid innad i opposisjonen, ifølge Venezuela-eksperter.
Mandag 10. juli 2017
UENIGE: Mens 19 G20-ledere bekreftet sin dedikasjon til Parisavtalen, sto Donald Trump utenfor. – Bedre å isolere USA enn å fire på kravene, sier tidligere FN-klimadirektør Svein Tveitdal.
Lørdag 8. juli 2017
MOTSTAND: G20-demonstranter vil ikke velge mellom høyrepopulisme og status quo. I dag møtes de av tungt bevæpnet politi i Hamburg.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk