Den reelle veksten i de offentlige utgiftene vil være på 2,75 prosent neste år, hevder Finansdepartementet i det nylig framlagte nasjonalbudsjettet. Samtidig vil veksten i bruttonasjonalproduktet i Fastlands-Norge (det vil si verdiskapningen i Norge fratrukket oljenæringen og utenriksskipsfart, red.anm.) være på 2,1 prosent, tror SSB. Sagt på en annen måte: Offentlig sektor vil i 2007 ta en større del av kaka enn privat sektor noe som igjen fører til flere sykehjemsplasser og færre lystbåter. Og det er det en stund siden skjedde sist.

– Får vi rett, vil det være første gang siden 2002 at den offentlige andelen av bruttonasjonalproduktet øker i forhold til den samlede verdiskapningen i Fastlands-Norge, sier forskningsdirektør i SSB, Ådne Cappelen.

– Er dette et resultat av regjeringsskiftet?

– Ja, det må man kunne si. De rødgrønne partiene prøver å gjøre det de lovte i valgkampen. Men nå skal det også sies at økningen i de offentlige utgiftene delvis er en funksjon av det sterkt økte private forbruket de siste årene. Satsingen på samferdsel kommer jo blant annet som et resultat av at folk har så mange flere biler å kjøre med, sier Cappelen.

Brudd med trenden

Den langsiktige trenden siden begynnelsen av 1990-tallet har vært at staten har tatt en stadig mindre del av verdiskapningen i Fastlands-Norge. Offentlig forbruk har altså økt langt mindre enn privat forbruk.

SSB mener at denne trenden nå er i ferd med å snu. I 2008 tror byrået at de offentlige utgiftene vil øke med 3,9 prosent mens den samlede veksten i fastlands-BNP vil være 2,3 prosent. I 2009 tror SSB at de samme tallene vil være henholdsvis 3,7 og 2,2.

– Det er først og fremst konkurranseutsatt sektor som får svi for dette?

– Ja, men det ble avgjort for lenge siden. Med innføringen av handlingsregelen er det bestemt at tjenestesektoren i Norge skal øke på bekostning av industri og landbruk. Spørsmålet er om denne veksten skal skje i det private eller offentlige forbruket.

Skal hoveddelen av veksten i tjenesteytingen ende i private hender vil det måtte skje gjennom fortsatt skattelette, slik at forbrukerne selv kan kjøpe de tjenestene de etterspør, mener Cappelen.

– Dette kan vi gjerne kalle en konservativ eller nyliberal politikk. Den nye regjeringen har derimot signalisert, blant annet i Soria Moria, at de vil at mye av veksten i tjenesteytingen skal skje via offentlige hender.

– Tror du at de rødgrønne greier å gjennomføre løftene fra Soria Moria?

– De har store muligheter. Offentlig sektor kan øke mye siden handlingsreglene åpner for en mye sterkere vekst i det offentlige forbruket i 2008 og 2009 enn i 2007. Regjeringen har veldige rom å bevege seg i dersom den ønsker det.

Bred enighet

Finanspolitisk talsmann i Frp, Ulf Leirstein, mener at utviklingen mot en større stat ikke gir særlig grunn til bekymring.

– Det ligger veldig mange svært viktige velferdsområder innen det offentlige. Det er bred enighet på Stortinget om at det skal satses mer på disse områdene. Derfor får vi disse utslagene som SSB har regnet seg fram til. Det er for enkelt å gi den rødgrønne regjeringen æren for dette. Jeg vil også påpeke at Frp går inn for at det offentlige skal bruke mer penger på en del velferdsområder.

– Hadde vi stilt finanspolitisk talsmann i Frp det samme spørsmålet for ti år siden, ville vi ha fått et annet svar?

– Det ville du nok. Da ville vedkommende ha sagt at en slik utvikling var uheldig. Men vi i Frp mener at man kan tenke nye tanker. Verden har dessuten forandret seg, særlig grunnet den enorme oljerikdommen. Men jeg vil få si at det ikke bare er positivt at det offentlige har en større vekst enn det private. Mye kunne ha vært brukt på skatteletter.