Tirsdag 10. oktober 2006
Avantgarden i Svolvær
Skreifisket fra februar til april lokket mellomkrigstidas kunstnere til Lofoten. 70 av disse arbeidene er nå å se i utstillingen «Fra Paris til Svolvær» på Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø.

Kjeld Langfeldt (1890–1987) var ingeniøren som ikke bare samlet på malerier – men også på malere. I alle fall ifølge et intervju med hans kone i ukebladet Oslo Illustrerte i 1937.

Langfeldt var driftsbestyrer ved A/S Svolvær Elektrisitetsverk, og i studietida hadde han tatt timer i frihåndstegning ved tegneskolen i hovedstaden. Til Svolvær inviterte han kunstnere under skreifisket – slik at han selv fikk undervisning av framstående svenske og norske kunstnere, og de fikk male.

Helt fra 1870 hadde Lofoten vært et attraktivt mål for kunstnere, ifølge Anne Aaserud, direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum. Det var Bjørnstjerne Bjørnson som i en artikkel i 1869 oppfordret kunstnere til å reise til Nord-Norge, og kunstnere som Johan Nielssen, Adelsteen Normann, Otto Sinding og Theodor Kittelsen fulgte oppfordringen.

Men der kunstnerne på 1800-tallet malte i den romantiske eller realistiske tradisjonen, preget ekspresjonismens idealer 1920- og 30-tallets avantgardistiske kunstnermiljø i Lofoten – som dermed ga en helt annen framstilling av Lofotens natur og folk.

Fra Paris

– Mange kom til Lofoten fra Paris, der blant andre Per Krohg, Axel Revold, Jean Heiberg og svenske Leander Engström hadde vært elever av Henri Matisse. Dette tydelig kan sees i hvordan fargene er satt opp mot hverandre i forenklede flater, forklarer Aaserud, som sammen med kunsthistoriker Knut Ljøgodt er ansvarlig for utstillingen «Fra Paris til Svolvær – kunstnere i Lofoten i mellomkrigstiden» i Tromsø.

Axel Revold (1887–1962) hadde vokst opp i Narvik og kjente nordlandsnaturen godt. Den modernistiske maleren og innflytelsesrike læreren tilbrakte jevnlig somrene i Lofoten. Revolds maleri «Sommernatt i Nordland» (1930), som er representert på utstillingen, viser en mer ukjent side ved kunstneren: vektlegging av stemningen i nordlandsnaturen – der romantiske innslag møter ekspresjonistiske og kubistiske elementer.

I trilogien «Morgen», «Kveld» og «Natt» (1927) ser vi kunstnerens visjonære møte med naturen – kombinert med politiske tankestrømmer i tiden: Mens «Morgen» er en optimistisk framtidsvisjon, representerer «Kveld» og «Natt» sivilisasjonens undergang.

Det var i selskap med Revold sommeren 1929 at Per Krohg, sønn av Christian og Oda Krohg, malte i Lofoten. Krohgs ekspressive framstillinger av hav og bølger vakte stor oppsikt i en utstilling i Paris samme år.

Sosiale forhold

Men det var ikke bare den storslagne naturen som lokket kunstnerne nordover. Reidar Aulie og Arne Ekeland kom til Svolvær etter invitasjon av Kjeld Langfeldt, like mye på grunn av de sosiale forholdene som på grunn av landskapet.

Revold-eleven Arne Ekeland (1908–1994) var kommunist på sin hals, og tilnærmet seg landskapet gjennom arbeidet; menneskenes bearbeiding av naturen. Enten malte han realistisk, med sentralperspektiv eller mer fabulerende og surrealistisk, der natur og menneske smelter sammen, alt i gnistrende, nærmest elektriske farger.

Under andre verdenskrig underholdt Langfeldt flere kunstnere med fiskeprodukter, og fikk betalt med kunst – etter hvert opparbeidet han seg en anseelig kunstsamling. Arne Ekeland er den best representerte kunstneren i samlingen, og om Ekeland uttalte Langfeldt:

«I Ekelands kunst er drivkreftene den menneskelige medfølelse og den hellige vrede over verdens urettferdighet. Ekelands farve er aldrig naturalistisk beskrivelse, dens oppgave er å uttrykke noget, den er subjektiv og har symbolets karakter.»

Ekelands mannlige arbeiderverden gir bare få ganger plass til kvinner, og når det skjer, er det gjerne i erotiske motiver. Bildet «Skårungen» viser en ung gutt som ikke bare innvies i fisket, men også i erotikken.

Nasjonalt kampbilde

Reidar Aulie (1904–1977), også han Revold-elev, har blant annet malt «Kirken», som man regner med er fra Lofoten.

Maleriet viser fiskerbefolkningen mellom en knøttliten kirke og store bølger, som et uttrykk for menneskenes kamp. Forfatteren Johan Borgen omtalte bilde som «en art nasjonalt kampbilde i slekt med Nordahl Grieg».

En mindre kjent arbeidslivsskildrer i dag er Doro Ording (1901–1993) – som var anerkjent i sin samtid. Hun hadde også vært i Paris, og besøkte Lofoten på 1930-tallet fordi det ga anledning til å male fiskere i konkrete situasjoner. De store økonomiske og sosiale problemene i mellomkrigstida resulterte i en sterk politisk bevissthet, både hos Doro Ording og ektemannen og kunstneren Carl von Hanno.

I anledning en retrospektiv utstilling i 1981 kommenterte Ording tendensmaleriene sine slik: «Jeg ble tidlig opptatt av samfunnsforholdene. Og jeg reagerte på de elendige forholdene mange arbeider levde under. Dette ga jeg uttrykk for i en serie bilder som jeg malte på stedet, i Tyssedal, Flekkefjord og på Andenes».

Ording hadde også nære bånd til det kulturradikale miljøet og var på 30-tallet medlem av Sosialistisk Kulturfront, som hadde som mål å samle arbeidere, intellektuelle og kunstnere til større aktivitet i kunstnerisk og kulturelt arbeid. Ordings malerier av fiskere, i dristige farger og «kubiserende» form, understreker at det ikke er fiskernes bånd til det gamle Norge, men fiskerne i det moderne arbeidslivet som er tema.

Kunsthistoriker Pål Hougen har påpekt hvordan Ordings bilder påtakelig formidler sansning: «Det er larm og lukt og helsefare i dem, og de ligner ikke lesende byfolks lengsel etter å bruke musklene. I budskapet er de tilbakeholdne, helst lar de dem som ser dem trekke sine brysomme slutninger.»

Anna Bobergs hytte

Mange svenske kunstnere, med Anna Boberg (1864–1935) i spissen, dro til fiskeleiene i Svolvær og Stamsund under skreifisket og malte folkelivet. Boberg fikk en liten malerhytte av sin mann ved innseilingen til Svolvær, som på folkemunne ble kalt «Slottet». Hytta ble i 1934 gitt i gave til Bildende Kunstneres Forening, slik at svenske og norske kunstnere fikk mulighet til å komme og male. Blant dem var Arne Ekeland, som malte «Utsikt fra Anna Bobergs hytte» i 1935.

Under krigen rev tyskerne hytta, men etter at Langfeldt og Revold engasjerte seg i saken, ble en ny hytte reist som erstatning, og fra 1953 kunne det nye Kunstnerhuset i Svolvær tas i bruk.

En av kunstnerne som kom til Svolvær som Langfeldts gjest i 1936 – og som bodde i «hytten», var svenske Albin Amelin (1902–1975) Han var ekstatisk over nordlyset, men på tross av sin sympati med fiskerne var han skuffet over dem og den klondyke-stemingen som rådet: «Får de upp en annans garn kapar de hänsynslöst sönder det och låter det sjunka».

Likevel malte Amelin revolusjonsbildet «Demonstrasjon i hamnen» herfra, som nå har gått tapt.

«Det blir ju ett falsarium ity att dom här djävlarna demonstrera icke», skrev han. Men var likevel overbevist: «Röda fanor mot vita fjell!»


Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.37
Fredag 24. mars 2017
Cappelen Damms erotiske håp, bok­serien «Calendar Girl», har bare solgt en brøkdel av den fire år eldre «Fifty Shades of Grey». Også forlaget Tiden prøvde seg på erotikk i fjor, med lite hell.
Torsdag 23. mars 2017
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ønsker at humanistiske forskere i større grad enn tidligere skal tenke gjennom fagenes nytte. Han møter motbør fra filosof Arne Johan Vetlesen.
Onsdag 22. mars 2017
Sverige har Europas høyeste kvinneandel på film – takket være streng politikk. Arbeiderpartiet varsler tøffere krav til filmbransjen hvis de kommer til makta.
Tirsdag 21. mars 2017
– Avisa Dagbladet er på mange måter i ferd med å bli en abonnementsavis, sier sjef­redaktør John Arne Markussen. Veksten i digital brukerbetaling åpner for at avisa kan kvalifisere for presse­støtte i år.
Mandag 20. mars 2017
Striden mellom NRK og Norsk filmforbund fører til at publikum ikke får se populære serier på nett-tv. I dag starter filmarbeidernes boikott av statskanalen.
Lørdag 18. mars 2017
Logistikkselskapet Kvikkas sørger for at 775 arbeidsplasser i konkursrammede Norpost blir reddet. Bak oppkjøpet står Kvikkas’ kapitalsterke eiere, ­investeringsselskapet Novela.
Fredag 17. mars 2017
44 prosent av de ansatte ved Det medisinske fakultetet i Oslo står i midlertidige stillinger. – Et problem for kvaliteten på forskningen, mener Kari Sollien i Akademikerne.
Torsdag 16. mars 2017
Fem filmforbund ber medlemmene sine om å si nei til jobber for NRK på grunn av strid om rettigheter. – NRK har alltid vært uryddigst i klassen, sier serieskaper ­Kristopher Schau.
Onsdag 15. mars 2017
Den britiske filosofen Onora O’Neill tildeles Holberg­prisen 2017. – Den klassiske kunnskapsarbeideren spiller fortsatt en rolle, sier O’Neill til Klassekampen.
Tirsdag 14. mars 2017
Egil Håskjold ­Larsens debutfilm er ønskja av både Redd Barna og internasjonale filmfestivalar.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk