Inn i din tid
- Forfatteren Anne B. Ragde og skribenten Herman Willis, som deltok i et debattprogram på NRK denne uka, er blant flere som nå tegner et bilde av at ytringsfriheten i Norge er truet, og at det er vanskelig å komme med kritikk av islam og islamisme. Nina Witoszek skrev i Dagbladet at «nå kjenner mange smaken av knebling og ufrihet». Willis fortalte at han selv hadde vurdert sin egen sikkerhet, før han valgte å stille opp i debattprogrammet hos Viggo Johansen. Den virkelighetsoppfatningen som gjenspeiler seg i slike uttalelser, må åpenbart være virkelig nok for dem som forteller slike historier, men for oss andre er det rett og slett uforståelig hvordan det er mulig å hevde at Anne B. Ragde, Herman Willis, Hege Storhaug, Vebjørn Selbekk, Ole Jørgen Anfindsen eller Hans Rustads ytringsfrihet nå er under press.
- Hvis man for et øyeblikk forsøker å analysere hva som har skjedd i norsk offentlig debatt de siste par årene, er det vanskelig å ikke legge merke til at det mest karakteristiske er at vi har fått en helt annen tone i debatten om islam og islamisme. I dag er det mulig å komme med nærmest hva som helst av nedsettende, generaliserende og rasistiske utsagn om islam og muslimer i Norge, uten at det blir arrestert eller møter motbør fra noe hold. Det står for øvrig i skrikende kontrast til hvordan Jostein Gaarder nærmest ble offentlig henrettet etter sin kronikk i Aftenposten.
- Det bildet som Anne B. Ragde, Herman Willis og Nina Witoszek tegner av norsk offentlighet er derfor grunnfalskt og uttrykk for en fatal skjevlesning av hva det egentlig er som foregår i det norske politiske landskapet. Man kan kanskje forstå at Ragde og Willis i Oslo blir redd når de ser tv-bilder av opprørte muslimer som brenner pavedukker, men slike enkeltdemonstrasjoner i en annen del av verden, har svært lite å gjøre med den reelle ytringsfrihetssituasjonen i Norge. Det er snarere slik at den største trusselen mot det norske demokratiet og ytringsfriheten nå kommer fra et følelsesladet, patosfylt, nervøst og aggressivt debattklima, der mange åpenbart er på jakt etter noe brenne for og en «trussel» å drive heroisk kamp mot.
