Ny Tid-redaktør Martine Aurdals portrettbok «Siv» om Fremskrittspartiets formann Siv Jensen – utgitt på Kagge forlag – er blitt kritisert sønder og sammen av norske anmeldere de siste dagene.

I Dagbladet: «Siv Jensen kan le hele veien til valget»; i Dagens Næringsliv: «Inntil nå har vi levd i den tro at det ikke var helt vanlig for folk som vil oppnå noe politisk, å dyrke motparten som såkalt ‘fenomen’. Vi skjønner at vi har vært utilgivelig gammeldagse». Og i Klassekampen: «De eneste som kan mistenkes å tjene mer enn Frp på denne boka, er Kagge forlag».

Generalsekretær i Frp, Geir Mo, sier han generelt er glad for all positiv oppmerksomhet partiet får.

– Det var morsom lesning, og jeg synes boka gir et pent bilde av Jensen, sier han til Klassekampen.

Forfatter Martine Aurdal har, blant annet gjennom sin bakgrunn i det feministiske tidsskriftet Fett og nå som redaktør i Ny Tid, lenge framstått som «riksfeminist» og representant for den politiske venstresida. Men gir boka hennes drahjelp til et parti hun er en uttalt motstander av?

Kan diskuteres

– Om det er forenlig å være profilert Ny Tid-redaktør og å skrive et journalistisk portrett av Siv Jensen, er en interessant diskusjon, sier Martine Aurdals redaktør i Kagge forlag, Halvor Fosli til Klassekampen.

– Vi ønsket ikke at forfatteren av boka skulle være et mikrofonstativ for Siv Jensen og derfor spurte vi Aurdal, vi ønsket en spenning og fikk det, mener han.

Han mener de som har kritisert boka for manglende politisk analyse til fordel for et mer intimt fokus, har kritisert en annen bok enn det forlaget og forfatteren har ment å skrive.

– Vi var enige om hva slags bok vi ønsket oss, om mennesket og familiemennesket Siv Jensen, om familiens formødre. Det var aldri tanken å lage en politisk biografi. Kritikerne har ønsket seg en annen bok enn den Aurdal har skrevet. De har ikke innsett at et journalistisk portrett er en sjanger som må kritiseres på egne premisser, men vurdert det ut fra en mer intellektuell, mer pretensiøs bokform enn det vi har lagd. Vi er fornøyd med arbeidet Aurdal har gjort. Selv om hun selvfølgelig selv står ansvarlig for innholdet.

Ikke autorisert

Kagge-redaktør Fosli mener anmelderiet av boka er «merkelig politisert».

– Det er artig å registrere at mange er bekymret for hvilken betydning dette vil ha for Frp. Dette kan ikke et forlag tenke på, vi er ikke del av et partiapparat. Men bøker kan virke politisk på underlige måter, sier han.

Biografien er ikke autorisert, men Fosli opplyser at familien har lest gjennom boka og er kilder for det meste av stoffet.

– Selvpresentasjonen blir den største delen av en slik bok. Leserne som var ute etter et venstresideoppgjør, vil bli skuffet, sier han og legger til at rammene for boka ikke tillot et år med opplesning.

– Kjenn din fiende

Martine Aurdal mener selv rollen som redaktør i Ny Tid og som Siv Jensen-portrettør fint lar seg kombinere.

– Ja, ellers hadde jeg jo ikke gjort det. Og vi i Ny Tid skal jo også være seriøse journalister, sier hun.

– Hvilke svakheter ligger i sjangeren du har valgt – det journalistiske portrettet?

– Kritikken kan jo tyde på at det ikke er en anerkjent sjanger, men jeg mener den kan bidra til å opplyse og fortelle noe om menneskene vi ser i mediene. Hvem de egentlig er og hvorfor de mener det de gjør. Jeg skjønner bedre hva Siv Jensen mener nettopp ved å gå inn i hennes bakgrunn og historie og det tror jeg kan brukes til å dempe Frps framgang – kjenn din fiende. Jeg er bedre rustet til å møte henne i debatt nå, sier Aurdal, som understreker at boka ikke er skrevet som polemikk.

– Da kunne jeg ikke skrevet noe portrett. Det er noe med å opprette tillt. Siv Jensen har god medietrening, og det å få noe mer enn de vante platene har tatt mye tid. Vi har også diskutert politikk, men jeg vil motsette meg tanken om at man ikke kan skrive et seriøst portrett bare fordi man er uenig.

Trist kritikk

Aurdal synes det er «trist» at boka hennes har blitt kritisert for å markedsføre Fremskrittspartiet.

– Men boka er jo ikke noe forsøk på det; jeg har med meg politisk redaktør Kyrre Nakkim i NRK på at dette bare er tull. Dette er ikke en farlig bok som vil trekke velgere til Frp, det er en bok om Siv Jensen, hvem hun er og hva hun gjør. Jeg er jo heller ikke blitt mer enig med henne enn tidligere, sier Aurdal.

«Siv» fokuserer på det intime, og dette er den også blitt sterkt kritisert for.

– I intervjuet i boka di har Carl I. Hagen insistert på motsatt strategi; å karakterisere Siv Jensen gjennom hennes egenskaper som politiker. Er det et eksempel til etterfølgelse?

– Nei, det vet jeg ikke. Dette sier noe om hans forhold til Siv Jensen. Jeg synes dessuten det er rart at ingen har lagd oppslag på det Hagen sier i boka.

– Hvordan vil du svare på kritikken om at du er så fornøyd med at Siv Jensen er kvinne at alt annet blir underordnet?

– Jeg har jo prøvd og mener jeg har skrevet et portrett av Siv Jensen, jeg prøvde ikke å gjøre en politisk analyse. Det er først og fremst en nysgjerrighet som ligger til grunn: Hvem er hun og hvorfor mener hun det hun mener? Mediene har bevist at strategien med å latterliggjøre eller usynliggjøre Frp og Frps velgere ikke fungerer i kampen mot partiet. Vi kan ikke bare dra innvandrerkortet. Det er flere grunner til at folk stemmer Frp, og jeg tror jeg nå skjønner noen av dem.