Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Klasse skaper kvinnen

Marte Stubberød Eielsen30. april 2005

«De kaller hverandre hore, for de vet ikke bedre.» Sosialantropolog Fanny Ambjörnsson har studert hvordan jenter blir til kvinner – i et klasseperspektiv.

Jenny og Karin går på samme videregående skole i en forstad utenfor Stockholm, men i dobbelt forstand tilhører de hver sin klasse.«Jentene på natur og samfunn er litt finere kan man si. De skriker og banner ikke i korridorene. De slipper seg ikke løs», sier Jenny på barne- og familielinja (BF). Hun skal bli førskolelærer, men er som mange av klassekameratene ikke særlig opptatt av skolen. BF-linja er beryktet for å ta inn elever som ikke kom inn noe annet sted.«BF er sånne som har tette bukser der stringtrusa synes og hard sminke. De forsøker å være kule. De har ikke samme trygghet hjemmefra», sier Karin fra samfunnslinja (S) om jentene i Jennys klasse. Karin skal studere på universitetet, og kommer i motsetning til Jenny sannsynligvis fra en middelklassevilla med hage og bøker i bokhylla.

Staden vi står på, verda som er vår heim.

Edvard Hoem30. april 2005

Den sosialistiske draumen kan ikkje vera ein nostalgi, det må vera ein draum om den forandring og den framtida som er mogleg

Arbeidarorganisasjonane og arbeidarpartia, arbeidarrørsla, nasjonalt og internasjonalt, var den viktigaste politiske krafta i det 20. århundret. Ingen annan politisk ideologi forandra livet på kloten i same grad som dei sosialistiske ideane. Det gjeld for vesle Norge, og i den store verda! I dag er det nesten ingen som er stolt over det, få som snakkar om det, men det var slik det var. I det 20. århundret vart den industrielle revolusjonen gjennomført i Europa og på det nordamerikanske kontinentet. Kolonialismen vart avskaffa i Asia og Afrika. Frigjeringsrørsler tok opp dei sosialistiske ideane, heiste opprørsfana, skapte håp om eit betre liv for millionar og atter millionar av menneske. Dette er ei historisk kjensgjerning som ingen nye politiske motar kan gjera noko med.

Hvorfor Hugo Chávez?

Efrain Navarro30. april 2005

I det deltakende demokratiet i Venezuela, blir etniske grupper og sosiale grupper som tidligere regjeringer fullstendig har ekskludert nå hørt og tatt med i den politiske prosessen.

Spørsmålet stilles verden rundt når situasjonen i Venezuela debatteres. For mange er det uforståelig at denne mannen som er så forhatt av sine motstandere fortsatt nyter en så stor folkelig støtte som det viste seg ved folkeavstemningen 31. august i fjor, da han oppnådde 59,6 prosent av stemmene og en svært høy valgdeltakelse.