Nora som glamourmodell
Tirsdag 19. september, 2006
FAKTA
* Figueiredo presenterer Ibsen for ungdommene med Ibsens egne replikker – og gjenforteller konliktene i stykket med sine ord, her om Nora og Helmer: «Ville han forstå? Å, tenk om han ville forstå (...) at han ville ta støyten, gjøre alt for henne, slik hun en gang gjorde alt hun kunne for ham.»
* «Hun går for å finne friheten, for å finne seg selv, noe hun ikke kan gjøre sammen med Torvald slik det er mellom dem. Greit nok, Torvald er en dust. (...) Men er det egentlig en løsning å gå for å bli fri? Vil vi være frie, selvstendige mennesker, må vi vel prøve å være det sammen med andre?»
* Mette-Marit og Håkon figurerer også som eksempel i Figueiredos bok, som eksempel på det Nora ønsker seg: «I august 2001 ble det kalt inn til pressekonferanse på slottet der Mette-Marit tok avstand fra sitt tidligere ‘utsvevende’ ungdomsliv og bruk av narkotika. Hele denne tiden sto kronprins Haakon på Mette-Marits side, uansett hva andre måtte mene. Tror du Mette-Marit og kronprins Haakon har funnet «det vidunderlige’? Tror du andres mening om den du elsker vil kunne endre ditt forhold til ham eller henne? Hvis nei, er du sikker?»
* Figueiredo kommenterer selv Aylar-oppslaget bakerst boka:
* «Da Nora gikk ut døra og forlot mann og barn, insisterte [hun] på å oppfylle plikten mot seg selv som menneske før hun ville ta sitt ansvar som mor og ektefelle. For modellen og sexsymbolet Aylar er det en selvfølge å ha friheten til å gå inn eller ut de dørene hun vil. (...) Vil du si at hun fremstår som et offer, et sexobjekt, eller fremstår hun som et fritt og sterkt menneske som bruker seksualiteten sin som hun vil? Synes du hun har oppfylt plikten mot seg selv?»
LES MER
Ivo de Figueiredo
Ibsen-biograf Ivo de Figueiredo sender i disse dager ut en bok hvor han aktualiserer Ibsen for ungdom. Der figurerer «glamourmodeller» i undertøyet – og Mette-Marit og Håkon som eksempel på «det vidunderlige» som Nora i Ibsens «Et dukkehjem» ønsket seg.
Boka skal inspirere ungdom til diskusjon, og kan kanskje skape debatt selv: Ivo de Figueiredo sa i gårsdagens Dagbladet at «glamourmodellen» Aylar Lie er den moderne Nora. Det mener han er feilsitering:
– Jeg påstår lite i boka, og stiller heller spørsmål om hva kvinner som Aylar har brukt friheten til. Man kan se på Aylar som et offer, eller som en kvinne som har gått gjennom døra Nora har åpnet, og velger å bruke sin frihet. Det handler om et kvinnebilde som er veldig tydelig i mediene. Jeg har gjennom flere år sett hvordan lerkefuglene kvitrer i beste velgående, sier Figueiredo til Klassekampen, med referanse til ektemannen Helmers kjælenavn på «sin» Nora.
– For meg, som er en tilårskommen gubbe, er Aylar ganske likegyldig, persnolig forholder jeg meg verken til henne eller til reality-programmer. Men det gjør 17-åringer, så jeg har ikke lov til å forholde meg likegyldig til dette når jeg skriver en sånn bok, sier forfatteren.
Likevel vil ikke Figueiredo dømme:
– Det er ikke noe poeng å moralisere over Aylar.
– Ikke entydig
«Måtte tvilen være med dere,» skriver Figueiredo til ungdommene i boka.
– Hvordan mener du selv Aylar er relevant i forhold til din tolkning av «Et dukkehjem»?
– Det holder jeg tilbake, jeg vil bare vise at Aylar kan ses på som én av Noras etterkommere. Men hvis man ser på Aylar som et offer, er det interessant at hun ikke passer så godt som den gamle Nora, før frigjøringen hennes. Hun utslettet jo seg selv og levde under et idealistisk kvinnesyn, hvor den eneste rollen for kvinner var mor og mannens «lerkefugl». Det passer jo dårlig på Aylar, som er en karrierekvinne.
– Og hvis man ser på Aylar som en sterk kvinne, synes du det passer til den frigjorte Nora?
– Nora er ikke noen entydig heltinne, Ibsen har aldri entydige figurer. Hun forlater sitt ansvar og setter alt til side for å realisere seg selv – det er ikke uproblematisk.
Gratis til ungdom
Figueiredo har inkludert en kommentardel i boka, med korte kommenterer til bildeoppslagene, som i tillegg til Aylar rommer bilder av barn på mentalsykehus i Beirut og en fotomontasje av Ibsen som spiser pølse.
– Jeg bruker litterære virkemidler, så man må tenke selv. Det er en dyp, alvorlig bok, hvor vi har diskutert bildene vi bruker i timevis, sier Figueiredo.
– Du ville egentlig bruke et bilde av en naken Pamela Anderson i et glassbur, men fikk ikke tillatelse til å bruke bildet?
– Det var et fantastisk bilde, et uttrykk for kvinner som har frihet, men som velger å gå i glassbur.
Utdanningsdirektoratet har kjøpt inn nok eksemplar av boka til å dele den gratis ut til alle landets 17-åringer. I tillegg skal boka ut som klassesett til alle 10.klassinger over hele landet.
– Det er ikke en skolebok til elever, boka er til ungdom. Man trenger ikke lese boka på skolen, kanskje man skal lese den på senga.
