Iran igjen

Lørdag 16. september, 2006
- Det foregår et komplisert diplomatisk spill om Irans atomprogram. Under toppmøtet for Den alliansefrie bevegelsen i Havana på Cuba denne uka, sa Irans utenriksminister Manoucher Mottaki at landet var villig til å gjenoppta betingelsesløse forhandlinger om atomprogrammet. Samtidig er det ingen tvil om at Iran er i sin fulle rett til å utvikle kjernekraft til fredelige formål i henhold til ikkespredningsavtalen. Likevel truer USA med alt fra krig til sanksjoner mot landet, tiltak som også den iranske opposisjonen advarer mot.
- I amerikansk utenrikspolitikk er det blitt mer og mer tydelig at folkeretten og respekten for alle lands nasjonale selvstendighet ikke lenger gjelder. De landene som er USAs støttespillere og allierte, som for eksempel Israel, kan tillate seg hva som helst fordi de tilhører «familien», mens andre blir utpekt som suspekte og en trussel mot verdensfreden fordi de ikke står på geledd. For folk i vesten er det kanskje vanskelig å forstå, men denne konsekvente forskjellsbehandlingen og demoniseringen av enkeltstater i Midtøsten oppleves som et daglig maktovergrep, som øker frustrasjonen og sinnet i forhold til hele den vestlige verden.
- Vi kan ha forskjellige meninger om Irans innenrikspolitikk, men det er et faktum at Iran er et stabilt land med like rasjonelle ledere som i de fleste andre land. I forhold til en del av USAs støttespillere i regionen, har faktisk Iran et større innslag av demokrati enn mange av disse. Derfor ville det heller ikke være noen katastrofe hvis Iran, i likhet med Israel, skaffer seg atomvåpen. Den israelske forskeren, Reuven Pedatzur ved Tel Avivs Universitet uttrykker det slik overfor danske Information: «Iran vil ikke la helvete bryte løs hvis landet fikk atomvåpen. Iranerne er nemlig ikke vesentlig annerledes enn andre folk på jorden. Iran har ikke noen nasjonal interesse som kan rettferdiggjøre landets totale ødeleggelse. At noen mennesker lar seg drive til å opptre som selvmordsbombere i islams navn, er jo ikke det samme som at en hel nasjon er villig til å gjøre det. Derfor er frykten for de iranske atomprogrammene delvis ubegrunnet».










