Naser Khader representerer Det Radikale Venstre i Folketinget, er initiativtaker for organisasjonen Demokratiske Muslimer og er blant de synligste deltakerne i dansk integreringsdebatt. På Kapittelfestivalen i Stavanger holder holdt han i går foredrag under tittelen «Demokrati først».

– Vi har i øyeblikket krefter som prøver å undergrave demokratiet. Da må vi gi disse kreftene opposisjon, sier Khader til Klassekampen.

Han understreker at disse «kreftene» er en lite konkret størrelse og at kunnskapen om hvor kreftene befinner seg, hvem som representerer dem og hvor mange disse er, er mangelfull.

– Vi trenger mer viten om dette.

Naiv eller paranoid

Spørsmålet er om dansker – og her kan legges til nordmenn – er naive overfor en antidemokratisk trussel eller om frykten for en slik trussel tvert imot er overdrevent sterk.

Khader viser til dem han mener står på hver sin ytterkant i den danske debatten: Karen Jespersen og Ralf Pittelkow, som er høyaktuelle med debattboka «Islamister og naivister – et anklageskrift», der islamismen framstilles som vår tids største totalitære trussel. På den andre siden står, ifølge Khader, avisa Politikens sjefredaktør som avviser den antidemokratiske trusselen og mener den begrenser seg til en marginal gruppe muslimske fundamentalister.

– Jeg står i en mellomposisjon. Men det er viktig å finne ut hva som kan få ungdom i Danmark til å vende seg mot anti-demokratiske grupperinger, sier han.

Demokratisk oppslutning

Mens flere oppfatter den danske debatten rundt minoritetsproblematikk som grov og på kanten til nasjonalistisk, mener Khader skarpheten er sunn.

– Den danske journalisten og politikeren Anita Bay Bundesgard hevder under Kapittelfestivalen at dagens Danmark er på grensa til å være rendyrket nasjonalistisk?

Khader og feier utsagnet bort med hånden:

– Hver gang jeg spør etter eksempler på dette, trekkes Dansk Folkeparti fram. Men de representerer ikke danskene som sådan. Vi skal ikke framstille situasjonen som verre enn den er, sier han.

– Hvordan analyserer du det tidsmessige sammenfallet av Muhammedkarikaturer, opprettelsen av en nasjonal kulturkanon og innstramming av utlendingsloven i Danmark?

– Mange er bekymret for Danmarks framtid. Jeg fikk nylig e-post fra en mann som nettopp var bekymret og som ville melde seg inn i Demokratiske Muslimers studieforening og støtte oss. Dette er ikke nasjonalisme. Vi skal heller spørre hva slags bekymring dette handler om og hva vi kan gjøre med den. Det er typisk for en generasjon og et uttrykk for at man elsker landet sitt. Jeg elsker Danmark, men det gjør meg ikke til nasjonalist.

Khader advarer mot å bruke forbud mot antidemokratisk retorikk og holdninger.

– Vi kan gi disse kreftene motstand, sier han og legger vekt på betydningen av integrering. Denne må, slik han ser det, preges av holdningsendring heller enn lovgivning.

– Folk må frivillig gi hverandre en sjanse – jeg støtter ikke kvotering, sier Khader, som har tro på selvstendige initiativer.

Han forteller at Demokratiske Muslimer har arrangert «Job-børs» der næringsliv møtte «nydansker» med stor suksess. Khader mener imidlertid rammene for slike initiativ må tilrettelegges politisk.

– Å arrangere job-børs kostet hundre tusen kroner som vi skaffet til veie gjennom sponsorer. Det må være mulig å søke midler til slikt, mener Khader som skulle møte den norske debattanten, bokaktuelle Hege Storhaug i Human Rights Service til lunsj i går. Khader kjente imidlertid ikke til hennes ståsted eller argumenter i den norske debatten.