Dersom Norge ønsker en strategi som leder til fred, må det få direkte konsekvenser for norsk Nato-politikk, mener Fredrik Barth. Han ønsker ikke at vi skal bidra til en militær oppbygging i sydøst.

– Når det gjelder norsk politikk, så gikk vi inn i en situasjon hvor vi tok en avgjørelse om å solidarisere oss med USA etter 11/9. Dette var forståelig. En allianse forplikter. Men slik politikken er drevet etter invasjonen, er den blitt mer og mer uklok, og situasjonen i Afghanistan mer og mer uheldig, også sett fra et norsk synspunkt.

I en slik situasjon må det være lite klokt av Norge å overlate all styring til USA og Nato, mener Barth.

– Vi kan ikke bare fortsette og fortsette å levere makt til dem. Vi må tenke over hvor lenge vi vil være med på denne galleien. Vi må si: Slik og slik vil vi ha det, og vi må være med å fremme politikken. Desto skjevere det går, desto mer er det et bevis på at den rådende politikken er feil, og desto mer må vi stritte imot.

– Men vi har jo et ønske om afghanerne skal praktisere de allmenne menneskerettighetene?

– Det hadde jo selvsagt vært kjekt. Og om det er det vi ønsker, får vi arbeide for det på lang sikt, men vi kan ikke introdusere det som et diktat. Det er trolig et nokså sikkert faktum at en av hovedgrunnene til at Taliban fikk så mye støtte, var deres konservative politikk i forhold til kvinner. Det er mannsdominerte samfunn, dette.

Barth mener at Nato og USA nå er inne i en fortvilt situasjon grunnet kunnskapsmangelen.

– De kan ikke se forskjell på folk, de kan ikke snakke til dem. Soldatene og offiserene er fremmede i en uforståelig verden. Og jo mer Nato og dets militærapparat insisterer på at ting må følge de linjene som deres ideologi tilsier, jo mindre kan de bruke sine egne afghanske allierte, og jo verre blir situasjonen for de samme allierte, avslutter Barth. Han er er alt annet enn optimistisk om utviklingen videre, siden den amerikanske administrasjonen har investert så mye prestisje i sin feilaktige tolking av situasjonen i Afghanistan.