Først skulle den komme i vår, så skulle den komme i høst, og nå er den utsatt til i februar. Inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen må igjen skyve en sak. Denne gangen er det den nye utlendingsloven som blir skutt ut i tid.

Etter det vi kjenner til, går debatten høyt i regjeringen om hvilke endringer som skal komme i den nye utlendingsloven. Skal det som i Nederland innføres kunnskapsprøver for å få komme til Norge? Hvilken aldersgrense skal innføres for å få gifte seg med en nordmann, 21 år, 23 år eller, som i Danmark, 24 år? Kan en eventuell aldersgrense innføres uten at det blir stilt krav til parets tilknytning til Norge. Og hva med inntekten? Hvor mye skal en nordmann tjene før han eller hun får hente en ektefelle?

Klassekampen erfarer at det først og fremst er statsminister Jens Stoltenberg, integreringsminister Bjarne Håkon Hanssen og likestillingsminister Karita Bekkemellem som ivrer mest for et strengere regelverk på disse feltene; Bekkemellem fordi hun mener at henteekteskapene hindrer kvinnefrigjøring, Stoltenberg og Hanssen fordi de er bekymret for velferdsstatens framtid. De to deler blant annet NHOs bekymring over den manglende arbeidsdeltakelsen blant de største innvandringsgruppene fra den tredje verden.

Yrkesdeltakelse

NHO har i medlemsbladet Horisont nylig presentert regnestykker som viser at dersom dagens mangelfulle integrering holder fram til 2015, vil det kunne medføre et økonomisk tap for Norge på størrelse med oljeformuen.

Blir antall innvandrere fra tredje verden fordoblet fram til 2015, som er et sannsynlig anslag, og holder denne gruppene fram med å ha så lav yrkesdeltakelse som i dag, vil det kunne innebære en reduksjon i arbeidsstyrken på hele sju prosent.

Det meste av innvandringen til Norge fra den tredje verden kommer i dag gjennom familiegjenforening. Det er de såkalte henteekteskapene som utgjør den største faktoren. Det er særlig blant innvandrere fra Midtøsten og Pakistan dette er vanlig. Svært få av ungdommene i disse gruppene finner seg ektefelle i Norge. Dette mener Stoltenberg og Hanssen gjør integreringen svært vanskelig.

Budsjettsmell?

I tillegg kommer de ekstra utgiftene på helsebudsjettene, som særlig Stoltenberg er bekymret for. Spesielt blant de med pakistansk bakgrunn er søskenbarngifte vanlig. Mye tyder på at minst halvparten av norsk-pakistanere i Norge gifter seg med søskenbarn.

Stoltenbergs søster, divisjonsdirektør i Folkehelsa Camilla Stoltenberg, har gjennom sin forsking vist at dette vil belaste norske helsebudsjetter med store utgifter, siden inngifte forårsaker en rekke nevrologiske sykdommer som er svært dyre å behandle. Alt i dag er det langt flere utviklingshemmede barn i innvandrerbydelene enn hva man normalt skulle forvente.

Innvandrergruppene, særlig de fra det indiske subkontinentet, er også svært plaget med livsstilssykdommer, særlig er diabetes to et stort problem. Alt dette danner bakteppe for ønsket til Stoltenberg, Bekkemellom og Hanssens om å stramme inn på gjenforeningsregelverket.

SV-opprør

Men de møter stor motstand. Det er kjent at lederen for Aps venstreside, Jan Bøhler, ønsker en strengere innvandringspolitikk. Men det ønsker ikke AUF, som mener at norsk innvandringspolitikk alt i dag er altfor streng.

Ingen av SVs statsråder er i utgangspunktet sterkt imot Stoltenbergs ønske om en innstramming, men de vet at et strengere regelverk vil kunne skape opprør blant flere av SVs representanter på Stortinget. I tillegg kommer de mange ungdommene som stemmer på SV. SVs strateger vet at de vil tape stort i denne gruppen dersom de går inn for en strengere innvandringspolitikk.

SVs statsråder argumenterer derfor for at svært mye kan gjøres for å endre nordmenn og særlig norske arbeidsgiveres holdning til innvandrere fra den tredje verden. Flere av dem skal ha tatt til orde for at det innføres kvoter for innvandrere fra den tredje verden i arbeidslivet.

Stoltenberg er enig i at mye kan gjøres med norske holdninger, men han er i utgangspunktet sterkt mot kvotering, fordi et slikt tiltak vil gjøre at Ap mister enda flere velgere til Frp.

Også Sps statsråder er redde for hvilke signaler en strammere innvandringspolitikk vil sende til deres velgergrupper. De er særlige redde for hva dette kan gjøre med deres støtte blant ungdommer. De skal likevel være villige til å vurdere en strengere familiegjenforeningspolitikk, men de er allerede skeptiske til det de mener at alt nå er en for streng asylpolitikk.

Enden på visa

Bjarne Håkon Hanssen skal etter det Klassekampen kjenner til, også møte stor motstand blant byråkratene i departementet mot en strammere familiegjenforeningspolitikk.

Hanssen har rett nok lovt å legge fram en integreringsmelding i samband med statsbudsjettet. Den vil neppe være særlig kontroversiell siden den ikke kommer inn på metoder for å begrense innvandringen. Kildene Klassekampen har snakket med, tror at regjeringen til syvende og sist ikke kommer til å gjøre store endringer i loven. De regner med at Stoltenberg bøyer av siden regjeringen formelt bare må implementere nye EU-regler.