Palestinernes president Mahmoud Abbas (Fatah) og statsminister Ismail Haniyeh (Hamas) meldte mandag at de er blitt enige om å danne en samlingsregjering.

En israelsk talsmann sa i går at Israel ikke vil ha kontakt med den nye regjeringen før den uttrykkelig godtar Israels rett til å eksistere. Han gjentok også de andre kravene som har vært stilt til Hamas-regjeringen siden de overtok i februar, nemlig å ta avstand fra voldsbruk og anerkjenne inngåtte avtaler. Kravet om utlevering av den tilfangetatte israelske soldaten Gilad Shalit ble også gjentatt.

– Hamas vil fortsette å ha sin politiske agenda. Vi kommer aldri til å anerkjenne okkupasjonen som legitim, sa Hamas' talsmann Sami Abu Zuhri mandag, ifølge NTB.

Ismail Haniyeh understreket i går at fredsforhandlinger ville måtte være med PLO, og ikke med den nye regjeringen. Hamas meldte også at de ikke har problemer med å forhandle om en palestinsk stat innenfor grensene fra 1967.

Mer moderate

– At Hamas går inn på samlingsregjering er nok et eksempel på at de beveger seg i moderat retning, sier Midtøsten-kjenner Hilde Henriksen Waage. Hun understreker at hovedgrunnen til at de to viktigste palestinske partiene har klart å bli enige er håpet om å få lettet sanksjonene som har brakt befolkningen i Gaza til randen av stupet.

– Hamas har i flere år gradvis beveget seg i mer og mer moderat retning, og blitt helt systematisk slått hånda av av israelerne. Israel ønsker en ytterliggående fiende som de kan slåss mot. Et moderat Hamas og et moderat lederskap er ikke i Israels interesse, sier Henriksen Waage, og minner om at Hamas og Fatah faktisk var blitt enige om en samarbeidsavtale i juni.

– Israels svar var da et storstilt militært angrep på Gaza, bare dager etter avtalen.

«Godt nok»?

Henriksen Waage sier at hvis den nye regjeringen skal ha en sjanse hos eget folk må den ha resultater å vise til. Dersom regjeringen blir godtatt av det internasjonale samfunnet slik at bistanden kommer i gang igjen, kan dette bidra til å roe ned den svært spente situasjonen i de palestinske områdene.

– Da kan man tenke seg forhandlinger på basis av den arabiske fredsplanen fra 2002. Men da må man snakke om grensene fra 1967, Jerusalem, flyktningenes rett til å vende tilbake: Alle de vanskelige spørsmålene, som Israel ikke ønsker å diskutere.

– Kan man tenke seg en situasjon der en samlingsregjering sier at de anerkjenner Israel, mens Hamas som parti fortsatt ikke gjør det?

– Får man bistanden i gang og samfunnet på beina igjen kan en tenke seg en samlingsregjering som indirekte anerkjenner Israel og går inn for forhandlinger. Problemet er at Israel ikke vil det. Israel er i full gang med å overbevise USA om at dette ikke er godt nok til å heve boikotten. Så blir spørsmålet om USA har et så fast grep på andre giverland at heller ikke de tør å endre politikk.

Henriksen-Waage mener at landene i Europa fører en vinglepolitikk. De foreslår fra tid til annen å gjenoppta støtten til De palestinske selvstyremyndighetene. Hver gang de ymter om dette, kommer det sterke reaksjoner fra USA og Israel, og de bakker ut igjen.

Hun tror likevel det beste en kan håpe på nå er at de europeiske landene anerkjenner palestinernes nye regjering og opphever boikotten, slik at de får samfunnet på fote igjen.

– Får de ikke det til, er vi tilbake i den samme elendige hengemyra. Jeg tror dessverre det er der vi vil havne ganske fort. Og som en umiddelbar konsekvens vil interne konflikter blusse opp. Nå ligger selvstyret nede for telling. Gaza ligger i ruiner. Det har aldri vært en så alvorlig situasjon i de palestinske områdene før, sier Henriksen Waage.