Vil ha nytt felleskap
Torsdag 7. september, 2006
FAKTA
* I en serie artikler ser Klassekampen på individ og kollektiv i det nye arbeidslivet, med utgangspunkt i den nye boka «Kollektiv og individ – en debattbok om mangfold og fellesskap i individenes tidsalder», (Gyldendal Arbeidsliv).
* Antologien er redigert av Arne Rolijordet, som har med seg et kobbel av fagforeningsfolk, forskere og aktivister – blant annet Jørgen Sandemose, Rolf Utgård, Hannah Helseth, Magnus Marsdal, Claus Jervell og Gunnhild Aakervik
* I boka tar de for seg både det positive og det negative ved arbeiderkollektiver, og spør: Hvordan skape mangfoldige fellesskap, som inkluderer innvandrere og engasjerer individene?
* De tar også for seg utfordringer i det nye arbeidslivet, som outsorcing, avtalen om inkluderende arbeidsliv, og motsetninger mellom individets frihet og kollektivet styrke.
LES MER
Arne Rolijordet, tillitsvalgt
– Det er noe reelt i kritikken av gamle arbeiderkollektiver: De har trøbbel med å forholde seg til den nye virkeligheten, der individet sitter i forsetet. Det er nødvendig å redefinere hva fellesskap er i vår tid, sier Arne Rolijordet.
Han er lagerarbeider og tillitsvalgt, og redaktør for en fersk debattbok hvor det oppfordres til å tenke nytt rundt organisering på arbeidsplassen og i fagbevegelsen. For styrke gjennom samhold og organisering er ikke nok – kollektivene vi danner må ta opp i seg mangfoldet vi har i dag, mener skribentene i boka.
– Boka er et forsvar for fellesskapsløsninger, mot den rådende borgerlige vinden. Men et forsvar for fellesskapsløsninger blir fort slagordpreget. Så vi ville beskrive ting på en ny måte. I dag må fellesskapet være basert på mangfold, ikke likhet. Arbeiderkollektiver må forholde seg til folk med forskjellig kulturell bakgrunn, sier Rolijordet.
Klassekampen lar boka danne utgangspunkt for en artikkelserie om vilkårene for en inkluderende arbeiderbevegelse i dag.
En av gutta?
Temaene som tas opp, i ulike artikler forfattet av alt fra statsvitere til lagerarbeidere, kretser alle rundt det som i boka kalles arbeiderkollektivenes janusansikt: Arbeiderkollektivene er positive, men kan også være destruktive. Spesielt dersom du ikke passer inn i kulturen som knytter folk sammen i et arbeiderkollektiv. Og det er det mange som ikke gjør i dag, hvor annen gruppetilhørighet eller kulturell bakgrunn ofte gjør seg gjeldene.
Mens arbeiderkollektivet tidligere ofte var hvitt og mannlig, har arbeiderklassen i dag både skiftet kjønn og etnisitet. Mens den tidligere fantes i industri, bygg og transport, jobber størstedelen av dagens arbeiderklasse i offentlig og privat tjenesteyting.
– Er det vanskeligere å samle og organisere folk til et sånt arbeidskollektiv?
– Ja, på en måte. Claus Jervells artikkel dokumenterer det på en illustrerende måte. Det eneste man har til felles i hotell- og restaurantarbeiderbransjen er at man har felles arbeidsgiver, sier Rolijordet.
De ofte flerkulturelle og mangfoldige arbeidsplassene i serviceyrkene i dag står i sterk kontrast til tidligere tiders arbeiderkollektiver – så sterk at Rolijordet må le:
– Alt er forskjellig! Det står i så sterk motsetning til den tidligere kollektive kulturen, mener Rolijordet – og illustrerer den kulturens mer snevert baserte fellesskap med spørsmålet: «Er du en av gutta eller ikke?»
Han mener likevel at gamle aktivister har en innsikt som er nødvendig å formidle til den nye generasjonen.
– Hvis du sitter med en særegen innsikt, har du en intellektuell plikt til å bringe dem videre. Boka er et forum for det, sier han.
Ikke som oss
Det er ikke bare grupperinger som innvandrerkvinner og handikappede som utfordrer samholdet i arbeidslivet, ifølge boka. Det er oss alle – spesielt de unge.
– Unge føler seg fremmed i den gamle arbeiderkulturen, og de er gjerne pumpa ørene fulle av at det viktige er å realisere seg selv. Det gir helt nye innfallsvinkler til hvordan du opptrer på arbeidsplassen.
– Hvordan bygger man en bevegelse i individualismens tid?
– Det viktigste er å skape kollektive erfaringer. Da skjer det et sprang i bevisstheten til folk. Oppgaven er å organisere arbeiderklassen og gi dem erfaringer som klasse, ved å stille krav til arbeidsforhold, lønn, rettigheter, og slåss for å få gjennomført dem.
– Dere understreker at dette er en debattbok, men hvem er den adressert til?
– Mitt mål med boka er at den skal gi ammunisjon til aktivistene, i kampen mot den politiske høyresida, og forhåpentligvis inspirere folk til å gå videre med disse temaene. For det vi sier er kontroversielt i praksis. Mange holder fast ved de etablerte normene.
– Og de var vel også del av en hard kultur?
– Ja. Det blir helt feil å moralisere over det, men det gamle arbeiderkollektivet var ekskluderende, satte opp sterke grenser mellom de som var innenfor og de som var utenfor. Noe av den politiske kampen i dag er å inkludere – men det blir umulig hvis man krever at for å bli med i det gamle fellesskapet må de nye bli som oss.
Se også utdrag fra Arne Rolijordets kapittel i boka, s. 8 og 9
