Davis Guggenheims ubehagelige dokumentarfilm «En ubehagelig sannhet», som USA tidligere visepresident Al «The Ozon Man» Gore presenterer med intens styrke, er i ferd med å skape et klimaskifte i det politiske landskapet i USA. Gores sjef, president Bill Clinton, overlot bevisst ubehagelighetene med den utvannede Kyotoavtalen til sin etterfølger, George W. Bush. Bush la avtalen i peisen, men orkanen Katrina som la New Orleans under vann for et år siden, har skyllet klimaspørsmålet tilbake over den politiske ledelsen i Washington som en bråttsjø.

Nylig gikk guvernøren i den sterkt klimautsatte delstaten California, republikaneren Arnold Schwarzenegger, en svoren tilhenger av Bush, i allianse med det demokratiske flertallet i delstatsforsamlingen i Sacramento og vedtok ambisiøse og bindende målsettinger om å kutte utslippene av klimagasser med 25 prosent innen 2020.

En av de fremste republikanske presidentkandidatene, Arizona-senatoren og Vietnam-veteranen John McCain, var nylig gjest hos den danske miljøministeren Connie Hedegaard på Kalaalit Nunaat (Grønland) for med egne øyne se hvordan Grønlands is trekker seg sammen i varmekramper.

Det blåser plutselig en kaldfront mot Bush-adminustrasjonen i egne rekker i miljøspørsmål foran kongressvalget i november. Denne fronten kan ikke en gang de høye bensinprisene, i amerikansk målestokk, stagge. Billettsalget av «En ubehagelig sannhet» har nemlig allerede passert 20 millioner dollar, og selv mange sløve fjernsynsseere har fått med seg hvordan telehiven har flyttet hus i Fairbanks, Alaska.

Mer i vente

Siden forrige sommer har isbreen ved Ilulissat, en av verdens største, trukket seg flere kilometer tilbake, kunne cand.scient Povl Frich i Miljøstyrelsen fortelle miljøminister Hedegaard og hennes følge, John McCain, trolig USAs neste president, og fire andre republikanske senatorer.

Smeltingen foregår med en hastighet som sjokkerer selv vitenskapsfolk, forteller Hedegaard til Information fra Grønland.

– Den hastigheten som isbreen trekker seg tilbake med, er fordoblet. Fronten har trukket seg 15 kilometer tilbake på bare fem år, konstaterer Frich overfor avisa.

Skyldes det at smeltevann siger ned under isen og tiner den fra undersiden? Diskusjonen går i fagkretser, men Hedegaard slår fast:

– Å se disse forandringene med egne øyne gjør problemstillingen mindre teoretisk, også for amerikanske politikere.

Ikke bare politikere fra de orkanutsatte delstatene Florida og South Carolina, eller tørre Arizona, som overforbruker vannet i Colorado River og endrer miljøet helt opp til Grand Canyon. Instituttet Zogby America kom i slutten av august med en meningsmåling som viser at 74 prosent av amerikanerne er mer bevisst klimaforandringene enn for to år siden. 65 prosent mener at den intense sommerheten og 68 prosent at Katrina-orkanen skyldes global oppvarming.

USAs nasjonale vitenskapsakademi fastslo i sommer at de siste 25 årene har vært de varmeste på 400 år og konkluderer med at klimaendringen er menneskeskapte – i motsetning til for 400 år siden og med en akselererende prosess som følge av ettersiget i de fortsatt økende utslippene.

– Jeg er sterkt uroet over problemet med klimaforandringene. Det har kommet over oss hurtigere enn hva folk trodde for bare få år siden, sa Harvard-professoren John Holdren, ny leder for American Association for the Advancement of Science (AAAS), til BBC i forrige uke.

Han advarer: – Vi opplever allerede farlig menneskeskapte forstyrrelser av det globale klimaet, og vi kommer til å oppleve mer.

Isvann i årene

– Dette er vendepunktet i nasjonens klimadebatt, erklærte Bob Epstein fra næringslivets lobbygruppe Environmental Entrepreneurs da «The Terminator» hadde talt. Tidsskriftene Fortune og Newsweek har hatt «grønne» forsider.

Men ifølge Hedegaard er det langt fram.

– Hillary Clinton har sagt til europeiske politikere: Glem alt om k-ordet, sier Hedegaard til Information om Demokratenes mulige presidentkandidat og hennes forhold til Kyoto-protokollene.

I stedet er det kanskje markedet som taler. Ford har problemer med å selge sine bensinslukende, firehjulstrekkende SUV-biler. Amerikanere kjøper i stigende grad japanske energiknappe biler, og nå ruller kinesiske varianter inn over USA.

– Det kan være konkurransefordeler forbundet med å gå i spissen med teknologier og produkter som tar klima- og energiutfordringene, konstaterer Hedegaard.

Dollaren er i det minste grønn, og de synkende boligprisene peker mot økonomiske strammere tider, ikke bare for en meget forgjeldet middelklasse, men et gjeldstynget og underskuddsdrevet USA. Det kan gi «klimafordeler» og et lysgrønt håp om å redusere USAs «klimagjeld» til verden.

Tide å våkne

Det er nemlig en sammenheng mellom miljøet og den tverrpolitiske miljøalliansen i California. «The Golden State» har vært hjemsøkt av en serie kriser med energimangel, skogbranner og tørke.

I begynnelsen av august slo varmen til i på østkysten. Nærmere tjue stater registrerte temperaturer på over 30 grader, fra Georgia i sørstatene til Connecticut. Fra Massachusetts til South Carolina og deler av Oklahoma sendte National Weather Service ut hetevarsel for å redusere dødsfallene, ifølge Independent.

For fire år siden var bensinprisene 1,36 dollar for en gallon (3,79 liter). I august passerte de over tre dollar, 72 cents høyere enn i januar.

Grønlands og Antarktis is og Amazonas skoger kan fortone seg langt fra USA. Men når 152 milliarder kubikkmeter med is skrumper vekk fra Antarktis i året, slik satelittmålingene til University of Boulder i den miljøbevisste delstaten Colorado (som sa nei til OL av miljømessige årsaker) nylig viste, er det «et signal om å våkne», mener glasiologen (isbreforskeren) Richard Alley ved Pennsylvania State University.

Målingen motsier FNs internasjonale klimapanel (IPCC), som mener at isen vil vokse fordi den globale oppvarmingen fører til mer nedbør.