Høsten 2003 våknet Aftenpostens lesere opp til følgende overskrift: «Sunde betalte nesten 250 millioner i skatt.» Color Lines eier, sunnmøringen Olav Nils Sunde, var i henhold til avisa blitt hovedstadens nest største skatteyter 2002.

Hvor mye skatt betalte Sunde reelt sett? Ingenting.

Avsløringen kommer i Erling Folkvord og forlaget Rødt!s bok «Urent farvann. Om trianglet Color Line, Sjømannsforbundet og Staten.»

– Hovedproblemet er i og for seg ikke at Sunde ikke betaler skatt, men at skattesystemet som sådan systematisk er innrettet slik at de aller rikeste ikke skal behøve å betale skatt. I fjor betalte de rikeste i Norge i henhold til Dagens Næringsliv bare 1,7 prosent i skatt. Det er dessverre tverrpolitisk enighet i Stortinget om at slik skal skattesystemet være, noe som innebærer at de rike reelt sett selv avgjør hvor mye de vil betale i skatt, sier Folkvord.

Krysseierskap

Color Line er en av landets største bedrifter. I fjor reiste 4,4 millioner gjester med Color Lines ferger. De bidro til at årsomsetningen ble nesten på 4,7 milliarder. De bokførte resultatene etter skatt ble på 169 millioner både i 2004 og 2005. Resultatene avspeilet neppe den reelle fortjenesten. Ved hjelp av skatteadvokater har Sunde etablert et sinnrikt system av krysseierskap og avsetningsstruktur.

Et slikt system har rett nok de fleste virkelig rike laget seg. De færreste milliardærer får likevel ikke store direkte subsidier av staten. Men det gjør rederne.

– I Stortinget er det en enorm servilitet overfor rederinæringen, konstaterer Folkvord, og viser til de spesielle skatteunntakene næringen har.

Her kommer den «særskilte rederibeskatningen» inn. I henhold til Finansdepartementet medførte denne ordningen at staten i 2005 fikk ett skattetap på 1,48 milliarder kroner.

Skatten til Sunde

I tillegg kommer nettolønnsordningen for sjøfolk. Den ble etablert 1. juli 2002. Ordningen innebærer at staten gir avkall på skatt og arbeidsgiveravgift. Det betyr ikke at sjøfolk ikke betaler skatt. Det gjør de, og dermed opparbeider de seg alle trygderettigheter. Men skatten de betaler inn, blir bare registrert av staten. Så går skatte- og avgiftspengene tilbake til rederiet.

Nettolønnsordningen visste seg rett nok ikke å samsvare med EØS-avtalen. Overvåkningsorganet ESA mente den var konkurransevridende. Dette problemet ble ordnet den 1. januar 2006. Da kom alle sjøfolk som er ansatte på norske skip i utenriksfart inn under ordningen. I fjor, før ordningen ble gjort gjeldende også for alle utlendinger, var statens og de ansattes direkte bidrag til Color Lines lønnsutgifter 270 millioner kroner. De siste ti årene har rederiet til sammen fått én milliard.

– For Sunde er nyordningen selvsagt en fordel. Han kan nå ansette sjøfolk fra alle de 28 EØS-landene, samtidig som han fortsetter å mota direkte støtte fra den norske staten på grunn av en ordning som ble kjempet fram for å berge norske sjølfolks arbeidsplasser. Grunnlaget som ordningen ble innført på, er altså borte, hevder Erling Folkvord.

Sprit og gambling

– Men Sunde har fått til litt ekstra på toppen av de fordelene andre redere og rikfolk har, mener Folkvord.

For i tillegg til nettolønnsordningen kommer det særnorske regelverket for taxfree-salg og pengespill. Color Line slipper å betale noen avgifter på noe av dette. Finansdepartementet anslo i fjor at statens inntektstap på utenriksfergenes taxfree-salg var 1,3 milliarder kroner. Omsetningen på pengespill om bord i Color Lines ferger var 508 millioner i 2005.

– Her er det at dobbelmoralen virkelig slår inn. En sjømann som smugler et par kartonger for mye og blir tatt av tollvesenet, risikerer å miste jobben eller mister jobben, som jeg viser i min bok. Det tollvesenet derimot ikke gjør, er å ta i bruk de enkle virkemiddlene som finnes for å stoppe det omfattende ulovlige salget av taxfree-varer utover den lovlige kvoten. At tollvesenet ikke gjør dette, gir masse ekstrapenger rett i Sundes lommer, sier Folkvord, som selv har reist med Color Line under arbeidet med boka og fått kjøpe langt mer enn regelverket tillater.

Rett i lomma uten skatt

Forklaringen på at Sunde stod oppført som skatteyter for nesten 250 millioner i 2003 er at Stortinget har ordnet skattereglene slik at det kun var på papiret at Sunde stod oppført som skatteyter. For Sunde skulle i likhet med andre som stod oppført som mottaker av aksjeutbytte, motta et skattelettebidrag fra staten. Det bidraget skal var akkurat like stor som skatten. Den reelle skatten Sunde betalte på utbyttet i 2003, var altså null.

Når har Stortinget fjerna denne ordningen. Men det betyr ikke at Sunde skal betale mye skatt i framtida. Takket være at aksjeutbytteskatten ble forhåndsannonsert, kunne Sunde i 2005 ta ut over to milliarder i skattefritt utbytte. 1,8 milliarder av dette har han ifølge Folkvord pløyd tilbake i ulike selskap i Color Line. Sunde og familie kan i framtida ta ut disse pengene på ny og ikke betale skatt på dem, ettersom en i utgangspunktet ikke skal betale skatt to ganger av de samme inntektene.