«Makt og avmakt» har Bjørnsonfestivalen i Molde satt seg fore å tematisere i år. Festivalledelsen holder hva de lover: På åpningsdagen ble Pablo Nerudas «I'm explaining a few things» framført – det samme diktet som Harold Pinter leste opp i sin Nobelpris-tale. De har viet en programpost til Mordechai Vanunu, som var invitert til festivalen, men som fremdeles ikke får utreisetillatelse fra Israel.

Og pakistanskfødte Tariq Ali holdt åpningsforelesningen. Han gikk rolig og bestemt gjennom temaene han er kjent for å sette på dagsorden, som ikke er mindre aktuelle i dag: Israels overgrep, USAs imperialisme, konsensusorienterte politikere og nyliberalismens utfordringer.

Som redaktør for New Left Review, forfatter og en markant stemme, insisterer Tariq Ali på sine politiske prosjekt i en tid hvor mange sosiologiserer dem bort som middelklassemotivert kritikk eller refleksmessig radikale standpunkt.

– Jeg avviser fullstendig termen anti-amerikanisme, det brukes på samme måte som antisemittisme brukes om kritikk av Israel, sier Tariq Ali til Klassekampen, og spør:

– Når man kritiserer USA, og har mange amerikanere med seg i det – hva skal de da kalles etter denne logikken – selvhatende amerikanere?

Forskjellige folkevalgte

Ali, som alltid har et «idiot» i ermet om Tony Blair, sagt på et sindig, oppgitt britisk, har i boka «Fundamentalismenes kamp» (2005) tatt til orde for at valget ikke må stå mellom islam og USA. Der Samuel Huntington så «clash of civilizations», ser Tariq Ali en militært overlegen imperialistisk makt – USA – og en religion som ikke er én stor bolk – islam.

Likevel: Det er det sekulære og rasjonelle vi må fremme, mener han – bare ikke som ledd i en støtte til USA. I Molde viste han til den stadig økende folkelige motstanden mot krigen i Irak.

– Den store tragedien er at de politiske lederne av EU er praktisk talt døde, de kan ikke gjøre noe uavhengig av USA og opptrer som lakeier for dem. Det er ingen motvekt. Det finnes et enormt sinne blant folk, som ikke reflekteres i det politiske etablissementet. Og det gjør folk utrolig kyniske når det kommer til politikk. Ved de to siste valgene i Storbritannia stemte ikke majoriteten av unge velgere mellom 18 og 26 år. Dette er en prosess som skjer gradvis over hele Europa. Håpet er i Latin-Amerika.

Tariq Ali er så sikker på det at han i oktober kommer ut med ny bok med tittelen «Pirates of the caribbean», hvor Latin-Amerikanske land får satt sin status i undertittelen: «Axis of hope».

– Se på Chavez i Venezuela, se på Bolivia: De gjør ting som resten av verden ser ut til å mene er umulig: De bruker penger på de fattige, det er så enkelt som det. Politiske ledere som gjør det gir folk håp. Og det sprer seg, folk tenker: Kan Chavez, kan vi.

Løsningsforslag

Bjørnsonfestivalen har, med sine invitasjoner til Vanunu, Tariq Ali og flere, blitt kritisert for at «antisemittisme» dominerer programmet. Ali brukte åpningsforedraget til å adressere Israel og situasjonen i Midt-Østen etter krigen mot Libanon. Han oppsummerte:

– Det finnes bare to løsninger i Midt-Østen: Enten en fullstendig uavhengig palestinsk stat, eller en enstatsløsning, som jeg tror ville vært best. Det finnes ingen tredje løsning, se på Gaza, det er en av de største gettoene i dag, sier Ali.

Han har selv engasjert seg i Vanunus sak.

– Bjørnsonfestivalens ledelse skriver at de håper Vanunu kan være gjest i Molde neste år?

– La oss håpe det. Det er sjokkerende at han fremdeles ikke får forlate landet. Det er en ond og hevngjerrig holdning, for hva kan han si til folk som de ikke allerede vet?

Kaldere krig

I sitt åpningsforedrag vektla Ali borgernes rolle for å få til endring, noe han satte i kontrast ikke bare til politikerne, men også media:

– Europeisk media er mindre kritisk til USA nå enn under den kalde krigen. Det er bare å sammenligne med hva de skrev da. Men det er media og intelligentsiaen som blir mer USA-vennlig, ikke befolkningen.

– Hva slags sjikt i intelligentsiaen?

– Først og fremst sekstitallsgenerasjonen, som selv før 11. september bestemte seg for å oppgi sine holdninger, over hele verden ble det tatt et steg til høyre. Man mente alt var tapt, og at man måtte forsone seg med den makten som finnes. 11. september ga dem en fiende, islam. Som om det rettferdiggjør å støtte USA. Vi har få progressive medier igjen. Medier som før var relativt objektive har en linje, og det er at krigen nå står mellom sivilisasjon og barbarisme. Det er så ignorant, sier Ali, og virker oppgitt.

Han repeterer likevel:

– Spørsmålene som må besvares er: Er det sant eller ikke sant at USA i dag er en imperialistisk stat? Tror du de handler i verdens interesse, eller i sin egen interesse, som imperialister alltid har gjort? Støtter du det, eller støtter du det ikke?